Hans Kelsen var en amerikansk-østerriksk rettslærd. Han ble dr.juris i 1906, og varprofessor iWien i 1919–1929 ogKöln i 1929–1933.

EtterHitlers maktovertagelse kom han tilGenève som professor vedInstitut des hautes études internationales, senere tilPraha ogUSA, og ble i 1942 professor ved University of California iBerkeley.

Kelsen arbeidet særlig medstatsrett,folkerett ogrettsfilosofi. Han skrev utkastet til den østerrikske forfatningen av 1920, men er først og fremst blitt berømt somrettsfilosof. Hans «rene rettslære» har dannet skole (Wienerskolen); han hevdet at rettens gyldighet ikke er avhengig av faktiske forhold eller moralske normer. Derfor blir rettslæren en ren rettslære hvor retten fremstilles som et system av hypotetiskenormer (for eksempel: hvis noen stjeler, bør han straffes). Systemets basis er da å søke i en grunn-norm som stort sett medfører at stat og rett identifiseres.