Hans Hammond
Faktaboks
- Født
- 24. september 1733, Meldal, Trøndelag
- Død
- 15. september 1792, Rakkestad, Østfold
- Virke
- Prest og forfatter
- Familie
Foreldre: Sogneprest Thomas Hammond (1697–1736) og Else Sophie Frich (1690–1780).
Gift 1) 11.4.1769 med Anna Hermine Felber (26.5.1751–16.4.1770), datter av major Johan Felber (ca. 1701–1760) og Alhed Sophie Krefting (1709–1780); 2) 13.2.1772 med Anna Sophie Mangor (19.2.1747–6.1.1794), datter av sogneprest Peter Elovius Mangor (1703–1768) og Karen Stockfleth f. Hoff (1724–1792).
Sønnesønns sønn avThomas Hammond (1630–1681); brorsønns sønn avSara Hammond (1672–1716).

Hans Hammond var en norskprest ogforfatter. Han varmenighetsprest i mer enn 30 år og markerte seg samtidig sterkt som forfatter av både teologisk-moralske skrifter og praktiske veiledninger, foruten et verk omsamemisjonens tidligste historie.
Bakgrunn
Hammond stammet på farssiden fra den rike, opprinnelig engelske kjøpmannsslektenHammond iTrondheim, og hans mor var stedatter av samemisjonærenThomas von Westen. Faren døde da Hammond var knapt tre år gammel, og han vokste opp hos farens svoger og etterfølger i embetet,Hans Hornemann. Han fikk først privatundervisning hjemme og ble i 1750 satt ilatinskolen i Trondheim. Derfra ble han dimittert tilKøbenhavns universitet i 1752, og ble uteksaminert som teolog i 1754.
Yrkesliv
Han var i flere år huslærer i Trøndelag inntil han i 1759 blepersonellkapellan ved domkirken i Trondheim. På grunn av sykdom søkte han seg allerede året etter til et lettere kall og ble prest vedTrondhjems Hospital.
Fra 1764 var Hammond kapellan iStrømsø ogBragernes. Her arbeidet han aktivt med blant annet skole- og fattigspørsmål. Han måtte også forholde seg til antikirkelige separatistbevegelser, og han fikk god attest fra sine overordnede for pastoral klokskap. I 1774–1775 var han prest ved den danske menighet iLondon, men han hadde problemer medklimaet der og vendte tilbake til Strømsø og Bragernes, denne gang somsogneprest. Fra 1782 var han sogneprest iRakkestad, hvor han døde i 1792 etter mange års sykdom.
Forfatterskap
Hammond varintellektuell, med interesse både for teologiske, moralske, politiske og historiske spørsmål. Han var litterært aktiv gjennom hele sin prestekarriere, og utgav en rekkeprekener og moralske skrifter, der han fremhevet menneskeligdyd og religionens betydning for kultur og samfunn. I 1779 utkom hans pamflettAdvarsel mod Drukkenskab, som argumenterte for atalkoholmisbruk var en viktig årsak tilallmuens og landets ulykke. Denne boken ble mye lest og brukt.
Hans betydeligste verk var nok likevel hans monumentale historieverkDen Nordiske Missions-Historie (København, 1787). Hammond begynte arbeidet med boken i 1760-årene, og han forpliktet seg til å utgi den på egen bekostning. Hans mål med verket var å holde von Westens minne i hevd og forsvare ham mot det Hammond oppfattet som urimelig kritikk og motstand fra datidens kirkelige myndigheter. Selv om boken dermed gir et ensidig bilde, viste den at Hammond hadde tilgang til en rekke kilder som senere er gått tapt, og hans verk er derfor fortsatt en viktig referanse for kunnskap om den tidlige samemisjonen i Norge.
Betydning i samtiden
To trekk hos Hammond står særlig tydelig frem. Det ene var at han fulgte godt med i samtidens kirkelige og vitenskapelige liv. Han gav uttrykk for til dels meget negative vurderinger av mange av sine kolleger og foresatte, og han uttalte seg kritisk om den sedelige og intellektuelle kapasitet hos «allmuen». Det andre var hans store interesse forStorbritannia og britisk kultur; han fulgte etter forholdene godt med i britisk kirkeliv og politikk. I noen grad kan dette forklares ved at han tilhørte en slekt med røtter i den puritanske revolusjonensEngland. I praksis nærte han nærmest republikanske oppfatninger, og han studerte derfor med interesseden amerikanske uavhengighetskrigen. Hammond var også opptatt av å heve Norge og dets historie: Norge var underkuet, men landet hadde en gammel historietradisjon som løftet det over danskene, og den norske «Aand» var kjennetegnet av frihet og ærlighet.
I sin tid i Trondheim stiftet Hammond bekjentskap med byens «lærde trekløver». Han haddeGerhard Schøning som lærer, og som kapellan i domkirken fikk han god kontakt med biskopJohan Ernst Gunnerus. Etter at tredjemann, historikeren og boksamlerenPeter Frederik Suhm, flyttet tilbake tilDanmark i 1765, opprettholdt han kontakten med Hammond gjennom brev og flere av brevene fra Hammond til Suhm ble trykt få år etter begges død. Suhm skrev også et forord til Hammonds misjonshistorie om «finnenes» historiske opprinnelse, og det ser ut til at han ganske egenmektig strøk en del i Hammonds manuskript, angivelig for å gjøre det mindre støtende for det lesende publikum.
I samtiden var mange av den oppfatning at Hans Hammond tilhørte en intellektuell elite i det norske presteskapet. Den danske litteraturhistorikeren Rasmus Nyerup kalte ham «et af de største Genier Norge har frembragt». Selv avviste han en slik vurdering, men han gav samtidig uttrykk for at han kunne oppnådd mye mer om han ikke hadde vært isolert i norske prestekall og preget av en dårlig økonomi.
Utgivelser
- Bibliografi iEhrencron-Müller, bind 3, 1926, s. 389–390
Et utvalg
- Sørge-Tanker og Betragtninger over Dødens Adferd, Trondheim 1756
- Forsøg til Afhandling om christelig-gavmild Goeddædighed mod Fattige, som Indleedning til fuldstændig Historie af Strømsøe-Byes Fattig-Skole, 1768
- Advarsel mod Drukkenskab, 1779
- Den nordiske Missions-Historie i Nordlandene, Finmarkens og Trondheims Amt til Lappers og Finners Omvendelser, fra første Begyndelse indtil hen udi Aaret 1727, København 1787
Etterlatte papirer
- Brev fra Hammond finnes i A. C. Bangs samlinger til herrnhutismens historie i Norge, i Håndskriftsaml., Nasjonalbiblioteket (MS 4° 7681e)
- 7 brev fra Hammond til P. F. Suhm fra årene 1781–1791 er trykt i SuhmsSamlede Skrifter, bind 15, 1792, s. 353–390
Avbildninger
- Maleri (miniatyr, halvfigur) av ukjent kunstner, 1765; (privat eie); gjengitt i Lunde, Aa.:Rakkestads historie, bind 2, s. 473. Rakkestad. 1990
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Biografi iErlandsen/Trondheim, bind 1, 1844
- Biografi iEhrencron-Müller, bind 3, 1926
- Bull, F.: Biografi i Norsk biografisk leksikon, første utgave, bind 5, 1931
- Amundsen, Arne Bugge: Biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave,bind 4, 2001
- Thorson, O. W.:Drammen. En norsk østlandsbys utviklingshistorie, bind 2, Drammen, 1962
- Hagesæther, O.:Norsk preken fra reformasjonen til omlag 1820, 1973
- Grankvist, R.:Nidaros kirkes spital 700 år. Trondhjems Hospital 1277–1977, Trondheim 1982
- Lunde, Aa.:Rakkestads historie, bind 2, Rakkestad. 1990
- Skrevet av:
- Artikkelen inneholder tekst fra:
- Sist oppdatert:
- ,se alle endringer
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.