Hanne Darboven var entysk billedkunstner. Hun regnes som en avkonseptkunstenspionerer, kjent for omfattendeinstallasjoner bestående avplansjer, metodiske talloperasjoner, mønstre og serielle opptegnelser. Tematisk dreier Darbovens arbeid seg om alt fra personlig liv tilkulturhistorie,naturvitenskap,musikk ogpolitikk.

Etter endt utdannelse fra kunsthøgskolen iHamburg i 1966 bodde Darboven iNew York i to år og kom der i kontakt med konseptkunstnere somSol LeWitt ogJoseph Kosuth. Her startet hun arbeidet med den sentraleKonstruktionen-serien, en kombinasjon av tegning og et særegent skrift- og tegnspråk, bestående av nummere og repetitive strek-strukturer i lineære rekker, utført vekselvis med penn, blyant og skrivemaskin på rutepapir.

Blant Darbovens mest kjente verker er det bredt anlagteKulturgeschichte 1880-1983 (1980–1983). Verket er en personlig analyse av Tysklands historie før og etterandre verdenskrig — av krigens traumer ogHolocausts redsler — og består av 1590 innrammede arbeider på papir: håndskrevne tall, lister og andre notasjoner over postkort, kart,propagandaplakater og oppslag fra ulike tidsskrifter. Verket inkluderer også dukker og andre artefakter og skulpturelle objekter, så som en robotfigur i papp og en fullskala statue av den tyske kanslerenOtto von Bismarck.

Det sammenbindende elementet i Kulturgeschichte og andre av Darbovens serielle verker er hennes egne erfaringer og tolkninger. Verkene er slik høyst subjektive og ikke bygget på noen form formatematiske ellerlingvistiske prinsipper, slik tilfellet var for flere av 1960-årenes øvrige konseptkunstnere.

Darbovens verker har blitt vist på større utstillinger somdocumenta i Kassel (1972, 1977, 1981 og 2002) og den banebrytendeInformation-utstillingen påMuseum of Modern Art i New York i 1970. I 1982 representerte hunVest-Tyskland påVeneziabiennalen.