Arendt studertefilosofi,teologi ogklassisk filologi underMartin Heidegger i Marburg ogEdmund Husserl iFreiburg. I 1928 leverte hun avhandlingenDer Liebesbegriff bei Augustin(«Kjærlighetsbegrepet hos Augustin») i Heidelberg, under veiledning avKarl Jaspers.

I 1933 ble Arendt, som varjødisk, tvunget til å flykte fra Tyskland og bodde i Paris frem til hun i 1941 emigrerte til USA. Etter 18 år som statsløs ble Arendt amerikansk statsborger.

I USA hadde hun akademiske posisjoner ved en rekke universiteter og publiserte flere bøker,essays ogartikler i blant annetThe New Yorker, der Aufbau og Partisan Review. Hun er mest kjent for to bøker:The Origins of Totalitarianism (1951, Totalitarismens opprinnelse), hvor hun analysertestalinismen ognazismen, ogVita Activa (1958), enfenomenologisk analyse av de grunnleggende betingelsene for menneskelivet, aktivitetene og de stedene disse aktivitetene utfoldes.

I tillegg ble Arendt en høyst omdiskutert person med artikkelsamlingenEichmann in Jerusalemfra 1963, hvor hun fulgte rettssaken motAdolf Eichmann.

Ved sin død i 1975 hadde hun fullført de to første delene av sitt siste filosofiske hovedverk,The Life of the Mind («Sinnets liv») fra 1971,som undersøkte de tre grunnleggende evnene av det hun kaltevita contemplativa(tenkning, vilje og dømmekraften).

Arendt ble et internasjonalt kjent navn med utgivelsen avThe Origins of Totalitarianism i 1951. Her analyserer hunnazismen ogstalinismen og hevder at begge, til tross for store ideologiske forskjeller, i bunn og grunn var samme styresett:totalitarisme.

Totalitarisme innebærer tilintetgjørelsen av politikk, noe som ifølge Arendt framfor alt eksemplifiseres i nazismens og stalinismens bruk avkonsentrasjonsleirer. Hun hevder videre at totalitarismens radikale ondskap er å gjøre mennesker overflødigesom mennesker.

IEichmann in Jerusalem: A report on the banality of evil («Eichmann i Jerusalem: En rapport om ondskapens banalitet») fra 1963 gikk Arendt vekk fra detkantianskinspirerte begrepet «radikal ondskap» hun hadde benyttet iOrigins. Kun det gode kan være radikalt og ha dybde; ondskap kan bare være ekstrem, ifølge Arendts analyse her.

Bokens undertittel, som ofte har blitt misforstått, karakteriserer ikke handlingene sombanale, men derimot dets motiver: De mest grusomme handlinger kan bunne i tankeløshet, en feil i evnen til å tenke, framholder Arendt.

Publiseringen av artiklene førte til at Arendt ble utsatt for sterk kritikk. Hovedsakelig to punkter i boken ble ansett som kontroversielle. For det første Arendts karakteristikk av Adolf Eichmann og for det andre diskusjonen om rollen til det jødiske lederskapet iholocaust.

Arendt ble beskyldt for å tone ned Eichmanns rolle i holocaust og hans personlige motiver (hun hevdet at han ikke varantisemitt), og for å gi det jødiske lederskapet delansvar for holocaust.

I sine verker fokuserte Arendt på mennesket som etaktivtvesen. Dette står i kontrast til en dominerende filosofisk tradisjon som først og fremst så mennesket som ettenkende vesen. I sitt hovedverkVita Activa fra 1958 skjelner Arendt mellom tre grunnleggende menneskelige aktiviteter: arbeid, produksjon og handling, og tre tilsvarende betingelser: livet, verdslighet og pluralitet.

Arbeid er aktiviteten forbundet med mennesket som et biologisk vesen (animal laborans) underlagt nødvendigheten, dets kamp mot naturen for å opprettholde livet.

Produksjon er den aktiviteten hvor mennesket som skapende (homo faber) omgir seg med sine egne produkter og derigjennom skaper et menneskelig hjem på jorden.Handlingen er den eneste aktiviteten som foregår direkte mellom mennesker.

Ved å gjenopplive detaristoteliske skillet mellompoiesis ogpraxis, å gjøre og å handle, utvikler Arendt et eksplisitt politisk handlingsbegrep. Den grunnleggende betingelsen for all politikk er at den finner sted mellom en pluralitet (et mangfold) av mennesker, som alle besitter den samme ferdigheten til å handle og starte noe nytt.

Pluraliteten innebærer her at den menneskelige eksistensen finner sted i en delt verden, hvor hvert individ betrakter verden fra sitt unike ståsted.

Ut ifra det som kan kalles en essensialistiskfenomenologi, hvor hver aktivitet har sitt sted i verden, innfører Arendt et skarpt skille mellom privat og offentlig, politisk og sosialt.

Verken det private eller det sosiale hører hjemme i offentligheten. Arendts oppfatning av hva som er politisk, er snever og gis ved hjelp av negative definisjoner, det vil si å spesifisere tilfeller som ikke faller inn under det politiske.

For eksempel har såkalte sosiale spørsmål, somfattigdom, med nødvendigheten å gjøre og tilhører derfor det private, ifølge Arendt. Fordi fattigdom er underlagt nødvendigheten, er det å behandle fattigdom som et politisk spørsmål å bringe nødvendigheten inn ifrihetens sfære og derved umuliggjøre friheten.

En personsfremmedgjøring overfor verden var for Arendt betegnende for det moderne. Dette står i kontrast til blant annetKarl Marx' påstand om at det moderne mennesket var fremmedgjort overfor seg selv.

Ifølge Arendt haddeintrospeksjon og forfølgelsen av privatinteresser inntatt det rommet som det offentlige stedet og handlingen før hadde. I det moderne er skillet mellom privat og offentlig utvisket, og i dets plass trer det hun kallermassesamfunnet frem. Dette samfunnet, mente Arendt, eliminerer muligheten for handling. I stedet fordrer det enkonform oppførsel fra en ensartet masse. Arbeid, og ikke handling, har dermed blitt den viktigste aktiviteten, ifølge Arendt.

Totalitarismen symboliserer et brudd med denoksidentale historien og gjør derved de fleste moralske og politiske kategorier meningsløse. En kan derfor ikke lenger vende seg til tradisjonen i søken etter mening og verdier, påsto Arendt videre. Kun fortiden, i bruddstykker, kan bli aktualisert.

Hannah Arendt døde før hun rakk å skrive tredje og siste del av verketThe Life of the Mind(1971), som skulle ha omhandlet dømmekraften. Fra det overleverte materialet fra forelesninger og essays kan man lese ut to forskjellige teorier om dømmekraften.

I den første modellen er dømmekraften en forutsetning for handling: Det er gjennom denne evnen at politisk handlende mennesker avgjør hvordan de skal handle i det offentlige.

I den andre modellen brukes dømmekraften for å gjøre fortiden meningsfull: Den er privilegiet til den ikke-deltagende tilskueren, historikeren eller poeten, som søker å forstå betydningen av fortiden og forsoning med det hendte.

Hvordan disse modellene henger sammen, er uklart og kan sies å delvis stå i spenning til hverandre.

• Der Liebesbegriff bei Augustin, Berlin, 1929
• The Origins of Totalitarianism, New York, 1951. (Totalitarismens opprinnelse, norsk oversettelse ved Arild Linneberg og Janne Sund, Oslo, 2024)
• The Human Condition, Chicago, 1958 (Vita activa: det virksomme liv, norsk oversettelse ved Christian Janss, Oslo, 1996)
• Rahel Varnhagen: The Life of a Jewess, London, 1958
• Between Past and Future, New York, 1961
• Eichmann in Jerusalem. A Report on the Banality of Evil, New York, 1963 (Eichmann i Jerusalem. En beretning om det ondes banalitet, norsk oversettelse ved Johan Ludwig Mowinckel, Oslo, 1965)
• On Revolution, New York, 1965 (Om revolusjon,norsk oversettelse ved Per Qvale, Oslo, 2023)
• Men in Dark Times, New York, 1968 (Mennesket i dystre tider, norsk oversettelse ved Agnete Øye og Hedda Vormeland, Oslo, 2022)
• On Violence, New York, 1970 (Vold i vår tid, norsk oversettelse ved Erik Gunnes, Oslo, 1971 ogMakt og vold. Tre essay,norsk oversettelse vedLene Auestad, Oslo, 2017)
• Crises of the Republic, New York, 1972
• The Life of the Mind (Bind 1:Thinking, Bind 2:Willing), New York, 1978
• Lectures on Kant’s Political Philosophy, (utg. Ronald Beiner), Chicago, 1982
• Essays in Understanding 1930–1945, (utg. Jerome Kohn), New York, 1994
• Politikk i dystre tider (utvalg vedRune Slagstad, oversettelse ved Agnete Øye, Christian Janss og Johan Ludwig Mowinckel), Oslo, 2019

• totalitarisme
• holocaust

• Hannah Arendt i Stanford Encyclopedia of Philosophy
• TV-intervju med Hannah Arendt (med engelsk teksting)

• Lene Auestad og Helgard Mahrdt (redaktører) (2011):Handling, frihet, humanitet. Møter med Hannah Arendt.
• Benhabib, Seyla (1996):The Reluctant Modernism of Hannah Arendt
• Bernstein, Richard J (1996):Hannah Arendt and the Jewish Question
• Canovan, Margaret (1992):Hannah Arendt: A Reinterpretation of her Political Thought
• Heberlein, Ann (2020):Arendt : om kärlek och ondska. (Norsk utgave ved Knut Johansen:HannahArendt. Kjærlighet og ondskap, Oslo, 2020)
• Passerin d’Entrèves, Maurizio (1994):The Political Philosophy of Hannah Arendt
• Young-Bruehl, Elisabeth (1982):Hannah Arendt: For Love of the World
• Villa, Dana R. (1994):Arendt and Heidegger: The Fate of the Political
• Øverenget, Einar (2001):Hannah Arendt