Halvor Hoel var en norsk bonde og politiskagitator.

Han var gårdbruker på storgårdenHol iRingsaker i 1802–1835. I 1815 ble han valgt til stortingsmann forHedemarkens Amt, men valget ble underkjent fordi han noen år tidligere bare var blitt frifunnet «for videre tiltale» i en rettssak som blant annet gjaldt mordbrann.

Hoel var en skarp motstander av den økonomiske politikken som ble vedtatt avStortinget i 1816–1817, og ga uttrykk for dette i flere innlegg iDet Norske Nationalblad ogChristiania Intelligenz-Seddeler. Han ble utpekt som en av hovedmennene bak bondetoget tilChristiania i august 1818 til protest særlig mot bankloven ogsølvskatten. Han ble arrestert og satt under tiltale, selv om det var helt klart at han både hadde frarådet og ikke selv hadde deltatt i bondetoget.

Ved en høyesterettsdom av 1826 ble Hoel likevel dømt til ett årsfestningsarbeid, men straffen ble nedsatt til en måneds fengsel og betaling avsaksomkostninger.Karl Johan bevilget ham senere en årlig pensjon av sine egne midler, noe som bidro til rykter om at Hoels agitatoriske virksomhet egentlig var et ledd i kongens norske unionspolitikk.

Faktaboks

Historisk befolkningsregister-ID

pf01058233000851