Landskapet i Hadsel er svært berglendt og kontrastfylt. Det fremviser alpine former på Hinnøya i øst og Austvågøya i sør, som er et resultat særlig aviserosjon gjennom de sisteistidene.

Høyeste punkt i kommunen finner man i fjellene på Austvågøya, derHigravstind strekker seg 1146 meter over havet på grensen tilVågan. Her er det flere stederisbreer ved de høyeste fjellene. Høyest på Hinnøya er Kvanntoheia, med sine 981 meter over havet, beliggende like vest forMøysalen nasjonalpark.

På de fleste av øyene i kommunen er det en velutvikletstrandflate, særlig på Hadseløya og Langøya, enkelte steder også langs Hadselfjorden på nordsiden av Austvågøya (Strandlandet).

Berggrunnen i det meste av kommunen er bygd opp av eldgamle og meget harde dypbergarter tilhørendeLofoten-eruptivene, vesentliggranitt,mangeritt ogcharnockitt med en alder på 1750–2500 millioner år. Disse dypbergartene har trengt gjennom enda eldregneiser, 2500–2900 millioner år gamle, men gneisene opptrer bare i noen mindre områder i utkanten av kommunen, blant annet ved Fiskefjorden på Hinnøya, mellom Tavika og Ytter Breivika, lengst nordvest på Hadseløya, og i området Grytting–Gjerstad på Langøya, lengst nordøst i kommunen. Endelig er det innerst i Morfjorden på Austvågøya et lite område med glimmergneis, noe yngre enn de øvrige gneisforekomstene.

Hadsel kommune ligger lavt og ved kysten, så kommunen preges av tradisjoneltkystklima, med sval sommer og mild vinter, samt at raske overganger mellom innslag av vind og nedbør er med på å forme det meteorologiske bildet.

Middeltemperaturen de siste 15 årene har vært 15,8°C, målt ved målestasjonen vedStokmarknes lufthavn, Skagen.

Høyeste målte temperatur ved samme målestasjon de siste 15 årene finner man i 2021, med 28 °C. Laveste temperatur i samme periode ble målt i 2019, og var på –14,4 °C.

Årsnedbøren i kommunen er målt til et gjennomsnitt på 1012 millimeter.

Hovedtyngden av bosetningen finnes på strandflaten, særlig påHadseløya. Både administrasjonssenteretStokmarknes ogMelbu ligger på Hadseløya.

IfølgeStatistisk sentralbyrås definisjon er det totettsteder i Hadsel. Tettstedene er til sammen 4,3 km², og omfatter 1 prosent av arealet i kommunen.

Etter dagens grenser hadde Hadsel nedgang i folketallet fra slutten avandre verdenskrig og frem til midt på 1960-tallet. Siden lå det relativt stabilt på 8700–8800 innbyggere frem til omkring 1990, da det kom en ny nedgang. Denne varte til 2007, da kommunen hadde sin laveste folkemengde etter krigen med 7907 innbyggere. Dette var 18 prosent lavere enn i 1950. Etter dette har folketallet vært i vekst, og i tiårsperioden 2012–2022 økte folketallet med gjennomsnittlig 0,2 prosent årlig, mot 0,3 prosent i Nordland som helhet.

Hadsel har i dag (2022) et allsidig næringsliv med en betydelig servicesektor.Primærnæringene utgjør drøyt fire prosent av arbeidsplassene i kommunen, og industrien utgjør tolv prosent. Inkluderer man bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon, kommer andelen opp i 19 prosent. Den resterende andelen av arbeidsplassene på 69 prosent er i de tjenesteytende næringene, hvorav 47 prosent er offentlig forvaltning, undervisning og helse- og sosialtjenester.

Jordbruket i Hadsel drives som et allsidig husdyrbruk, og kommunen er etterVestvågøy ogSteigen den betydeligste jordbrukskommunen i fylket nord for Saltfjellet målt etter jordbruksareal i drift. Det drives særlig kjøtt- og melkeproduksjon. Hadsel har etter Vestvågøy størst sauehold i fylket. Etter nordnorske forhold holdes også myehøns.

På tross av en viss tilbakegang er Hadsel fortsatt en viktig fiskerikommune med en betydelig fiskeindustri. Det ble i 2021 ilandført fangster til en førstehåndsverdi på 77,6 millioner kroner i kommunen, hovedsakeligtorsk og lignende arter. Den relativt sett lave verdien på den ilandførte fangsten lokalt må ses i lys av kommunens betydelige hjemmehørende trålerflåte, som i stor grad ilandfører fangstene andre steder. Det ble ilandført fangster langs hele norskekysten av fartøyer registrert i Hadsel, til en førstehåndsverdi på i alt 311,4 millioner kroner (17 587 tonn rundvekt).

Det drives ellers et betydeligfiskeoppdrett i kommunen.

Næringsmiddelindustrien, som først og fremst består av fisketilvirkning, er dominerende industribransje med over 70 prosent av industriens sysselsetting (2021). Også den øvrige industrien er sterkt knyttet til fisket: verkstedindustri (blant annet mekanisk verksted) og tekstilindustri. Melbu har en betydelig del av kommunens fisketilvirkning, en virksomhet som har lange tradisjoner. Stedet har likeledes en stortrålerflåte. Det er ellers en større fiskefôrprodusent iStokmarknes (Skretting AS). Her ligger også et betydelig lakseslakteri (Nordlaks Produkter AS).Fiskebøl påAustvågøya har produksjon av oljevernutstyr (NorLense AS).

Hadsel har relativt beskjedenvannkraftproduksjon. De trevannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 24,6gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Trollfjord I (i drift fra 1952), som står for omtrent to tredjedeler av vannkraftproduksjonen.Nordkraft Magasin er hovedeier av alle kraftverkene i kommunen.

Vannkraftpotensialet i kommunen er ikke fullt utnyttet.

I Stokmarknes kommerVesteraalens Avis ut tre ganger ukentlig.

Av de bosatte yrkestakerne i Hadsel har 23,5 prosent arbeid utenfor kommunen (2021), hvorav de aller fleste i Sortland, samt noen i øvrige kommuner i Vesterålen.

Hadsels viktigste veiforbindelse erfylkesvei 82, som går langs østsiden av Hadseløya og knytter denne sammen med E10 ved Årnsundet på Austvågøya (ferjeforbindelseMelbu–Fiskebøl) og nordover tilSortland ogAndenes via broer/moloer mellom Hadseløya og Langøya. Alle de store øyene har ferjefri veiforbindelse til E6 vedBjerkvik ved Narvik,Langøya ogHadseløya via Sortlandsbrua (riksvei 85), Austvågøya og Hinnøya via E10 (Kong Olavs vei) og Lofotens fastlandsforbindelse (Lofast).

Ferjeforbindelsen Kaljord–Lonkan–Brottøy–Hanøy–Kongselv knytter Raftsundområdet til fylkesvei 822 Kaljord–Sigerfjord på Hinnøya.Stokmarknes er fast anløpssted for Kystruten og nordlige endehavn for hurtigbåtforbindelse medBodø (Nordlandsekspressen). Det er også hurtigbåtforbindelse mellom Stokmarknes og Straumsnes iBø. Lokalbåt (hurtigbåt) iHadselfjordbassenget ivaretar interntrafikk i kommunen.Stokmarknes lufthavn, Skagen påLangøya er blant landets mest trafikkerte kortbaneflyplasser.

Stokmarknes er administrasjonssenter i kommunen og et viktig handels- og service-, kommunikasjons- og skolesenter. Her liggerNord universitet–Vesterålen med utdanningstilbud innen førskolepedagogikk, sykepleie og økonomiske/administrative fag, og her ligger Nordlandssykehuset Vesterålen, Nav-kontor og annet. PåMelbu ligger Hadsel videregående skole.

Hadsel hører til Nordlandpolitidistrikt,Midtre Hålogaland tingrett ogHålogaland lagmannsrett. Kommunen er med iregionrådet Vesterålen regionråd sammen medAndøy,Bø,Lødingen,Sortland ogØksnes.

Hadsel kommune tilsvarersoknet Hadsel i Vesterålenprosti iSør-Hålogaland bispedømme) iDen norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Hadsel til Vesteraalens og Lofotens fogderi iNordlands amt.

Hadsel ble opprettet som kommune i 1837 ved innføringen av det lokale selvstyret. Den fikk sine nåværende grenser i 1963, da områdene omkring indre del avEidsfjorden på Langøya med i alt 1360 personer ble overført tilSortland.

PåMelbu ligger Melbo Hovedgård med Vesterålsmuseet og Norsk Fiskeindustrimuseum, avdelinger av Museum Nord. PåStokmarknes ligger Hurtigrutens Hus, et kombinert kulturhus med kino, bibliotek, hotell, kongressenter, lokaler for Nord Universitet. I området finnesfornminner frajernalderen. Kulturminnepark på Hadsel prestegård.

Kommunevåpenet (godkjent i 1976) har fire gullringer mot en blå bakgrunn – to over to. Det danner et stilisert kart over kommunen, og ringene symboliserer de fire store øyene kommunen består av.

Navnet Hadsel er opprinnelig et gårdsnavn, norrøntHǫfðasegl, sammensatt avhǫfði, ‘høy odde, bergknaus’, ogsegl, ‘seil’, her nyttet om bratte fjell med lys flate som ligner et seil, antagelig om fjellet Hoklandsnyken.

• Vesterålen
• Nordland
• Norsk fiskerihistorie
• torskefiske

• Hadsel kommunes nettsider
• Statistisk sentralbyrå: Kommunefakta Hadsel

• Lindbekk, Kari med flere (1078-1995).Lofoten og Vesterålens historie, tre bind
• Hovland, Edgar m.fl. (1995-2000).Hadsel bygdebok, to bind
• Pettersen, Arne (1992).Fra Melbus historie : fra storgård til industristed : sosiale og politiske spenninger og motsetninger i industrialismens barndom 1890 – 1930