Med en størrelse på 0,5–1 mm er parasitten knapt synlig. Den fester seg tilfinnene, kroppen oggjellene til laksen ved hjelp av en krans av kroker i den bakre enden. Ved å løsne krokene og benytte klebekjertler i forenden, kan de forflytte seg rundt på fisken.

Munnen tilGyrodactylus salaris festes til fiskens hud, der den skiller ut proteinspaltendeenzymer og fordøyelsesvæsker, slik at deler av huden blir spist.

Larveutviklingen er meget komplisert og finner sted inne i vertsdyret. Ett enkelt individ kan få cirka 140 etterkommere på tre uker.

Gyrodactylus salaris forekommer opprinnelig i russiskKarelen og iFinland ogSverige rundtØstersjøen. I Norge ble den først påvist i 1975 i lakseelva iMisvær, da den kom til etklekkeri med laks fra Sverige. Senere har parasitten blitt spredt til andre anlegg og elver ved utsetting, rømming eller ved vandring av infisert fisk ibrakkvann mellom nærliggende elver.

Dødelige variantar avG. salaris er blitt påvist på laks i 51 norske vassdrag, inkludert flere av de største og viktigstenasjonale lakseelvene, somLærdalselva,Driva,Vefsna ogBeiarelva. Dens utbredelse for øvrig omfatter særlig landene rundtØstersjøen. Laksen i Østersjøområdet er relativt motstandsdyktig motG. salaris, imotsetning til laksestammene langs Europas Atlanterhavskyst.

Gyrodactylus salaris skader først og fremst lakseunger, mens voksne laks er mindre følsomme.

Når parasitten er festet til fiskens hud og spiser dannes det sår, og ved kraftige angrep kan det oppstå infeksjoner avbakterier,virus ellersoppsykdommer. Fiskens vann- og saltbalanse kan også bli forstyrret. Resultatet av skadene er at lakseungen dør i løpet av forholdsvis kort tid. Det er påvist ca 85 % reduksjon både i tettheten av lakseunger og fangsten av laks i norske elver medG. salaris.

Flere andre laksefisker, somregnbueørret,harr,røye,bekkerøye,kanadarøye ogørret, kan også være vert for parasitten, man har ofte ingen tegn til kliniske symptomer.

Når parasitten har etablert seg i et vassdrag har den medført stor dødelighet for ungfisk av laks, og ført til betydelig svekkelse av laksebestandene. Det finnes en langsiktig nasjonal handlingsplan for utryddelse av lakseparasitten region for region.

Det har i lengre tid vært krav om å desinfisere utstyr som flyttes mellom laksevassdrag, som et av de viktigste forebyggende tiltakene. En form for bekjempelse har vært å behandle hele denanadrome strekningen i elven med insektmidletrotenon, som blokkerer fiskens oksygenopptak, og dermed dreper all vertsfisk. Det har vært vellykket i en rekke elver, men omdiskutert siden også andre arter påvirkes.

Andre kjemiske behandlinger har derfor blitt utviklet, og både jevn tilførsel avaluminium ogklor regnes som vellykket. Gjennom lab-forsøk har forskere funnet konsentrasjoner som er skadelig for parasitten men ikke vertsfisk. Kjemisk behandling sammen med avsperringer (blant annet iDriva) for å begrense utbredelsen har gjort at det langsiktige arbeidet med på stanse spredningen avG. salaris og å utrydde den i infiserte elver, kan regnes som en stor og unik suksess, både nasjonalt og internasjonalt.

Til sammen er over en milliard kroner brukt på forskning, overvåking og bekjempelse av denne skadelige parasitten for en av Norgesansvarsarter (2022). Per 2023 er 42 av 51 påvirkede vassdrag friskmeldt etter vellykket kjemisk behandling, og ett vassdrag venter på friskmelding.

• Gyrodactylus
• invaderende arter
• verneplan for vassdrag
• nasjonale laksevassdrag

• Veterinærinstituttet om Gyrodactylus salaris
• Miljøstatus: Gyrodactylus salaris i Norge

• Mo, T.A., Holthe, E. & Andersen, O. 2022. Har myndighetene lyktes i kampen motGyrodactylus salaris?NINA Rapport 2157.