Klimt studertearkitektonisk maleri iWien fra 1876 til 1883 og arbeidet i starten av sin karriere medallegoriske monumentaldekorasjoner. Under inntrykk av den internasjonalepost-impresjonismen fikk han etter hvert en mer personlig stil og utviklet rundt 1900 de særegne, ornamentalt betonte stemningsmaleriene som ble hans varemerke som kunstner. Deabstrakte bakgrunnene i disse bildene fikk gjerne økt dekorativ effekt ved bruk av innlagtgull.

Både som maler ogbrukskunstner inntok Klimt en ledende plass i den østerrikskeSezessionbevegelsen sammen medJosef Maria Olbrich. Den hadde som mål å frigjøre maleriet fra 1800-tallets akademiske tradisjon, og å skape en ny, selvstendig stil innen kunsthåndverket, der den ble en lineær og todimensjonal østerriksk variant avart nouveau ogjugendstilen. Hans tegninger for kunstindustrielle arbeider var preget av art nouveaus organiske linjerytme.

Klimt hadde en stor forkjærlighet for kvinner som motiv, og de ofte påtagelige erotiske undertonene i fremstillingene skapte flere ganger kontrovers i samtiden. Noen av tegningene hans var såpass eksplisitte at de nærmet seg det pornografiske, mens maleriene var mer subtile. Kvinneskildringene dominerte hans motivkrets, men Klimt malte i tilleggportretter,landskaper, mytiske og bibelske temaer som lettere fikk aksept og anerkjennelse i samtiden. Hans voksende berømmelse førte etter hvert til at han fikk flere portrettoppdrag fra Wiens overklassekvinner. Blant annet resulterte dette i et av hans mest berømte bilder,Adele Bloch-Bauer 1(1907), som i 2006 ble solgt til Neue Galerie iNew York for rekordsummen 135 millionerdollar.

Klimts stil og tematikk hadde også innflytelse på den kommende generasjonen av østerrikskeekspresjonister, deriblant kunstnere somOskar Kokoschka ogEgon Schiele.

• art nouveau
• jugend
• symbolisme

• Bailey, Colin B., red.:Gustav Klimt, modernism in the making, 2001, isbn 0810935244
• Fliedl, Gottfried:Gustav Klimt : 1862-1918 : the world in female form, 1997, isbn 3-8228-8257-7