Galenos var en romersklege av gresk herkomst. Han var en av oldtidens mest produktive medisinske forfattere og tillegges over 500 verk om filosofi, matematikk, grammatikk og medisin, hvorav 120 er bevart, noen bare i arabiske og latinske oversettelser. I mer enn 1000 år var han den dominerende autoriteten innenfor den akademiske medisin.

Galenos var født iPergamon,Lilleasia, studerte iSmyrna,Korint og iAlexandria,Egypt, og virket deretter som lege i Pergamon. I år 164 ble han kalt tilRoma, hvor han holdt forelesninger og ble livlege hos keiserMarcus Aurelius.

For Galenos var grunnlaget i all natur de fire elementer: jord, luft, ild og vann, alle naturlige gjenstander har fire kvaliteter:varm, kald, tørr ogfuktig, og legemsvæskene er fire: blod, slim, gul galle og sort galle. Sykdom ble forstått som en ubalanse mellom de fire legemsvæskene i kroppen. Denne teorien kalles gjernehumoralpatologien.

Galenos la selv stor vekt på naturiakttagelser. Han studerte dyrs anatomi og gjordevivisektoriske forsøk på disse for å løse forskjellige fysiologiske og patologiske problemer. I ettertid har likevel hans autoritet blitt oppfattet som et hinder for en vitenskapelig utvikling basert på iakttagelser. Galenos' anatomiske, fysiologiske og patologiske arbeider dannet grunnlaget for all medisinsk viten til langt opp på 1600-tallet, til hans lære fikk sitt grunnskudd vedVesalius' undersøkelser på menneskelik og WilliamHarveys oppdagelse avblodomløpet.