Inorsk representererg endorsal lyd som uttales ved at tungeryggen møter ganen.

g uttales som stemtsj [ʒ] forani oge påkatalansk og også foran y påfransk, som stemtdsj [dʒ] foran de samme vokaler påengelsk og forani oge påitaliensk, som x pånederlandsk og forani oge påspansk.

På norsk erg stum foranj, f.eks. igjøre, blir uttalt somj foranei ogi i opprinnelig norske ord, f.eks. igeip, gi, men somg i opprinnelig fremmede ord, f.eks.geistlig. Forane ogi i opprinnelig fremmede ord uttales bokstaven dels somg, f.eks.general, dels som ustemtsj [ ʃ ], f.eks.generøs, dels somdsj [dʒ], f.eks.gentleman, alt etter det språk ordet stammer fra. Forany uttalesg oftest somj, i særlig fremmede ord, somg.

Påfærøysk uttales den somg foran bakre vokaler, og somdsjforan fremre vokaler. Mellom fremre vokaler uttales denj og mellom bakrev.

Albansk har sammensetningengj, som uttalesdj.

gn finnes både påfransk ogitaliensk, hvor den uttalesnj.

Italiensk skrivergl forlj.

Maltesisk har sammensetningen għ i ord som påarabisk skrives med ع, men den har ingen uttale på maltesisk og bidrar kun til en forlengelse av vokalen.

Latvisk har g med komma for å skrive lyden [dj]. Det står under ved stor bokstav (Ģ) og over ved liten (ģ).

Maltesisk skriver prikk over g for lyden [dʒ]: ġ.

• det latinske alfabetet
• det norske alfabetet