Moore var professor i Cambridge i 1925–1939 og hovedredaktør forMind i 1921–1947.

Moores viktigsteerkjennelsesteoretiske arbeider er samlet iPhilosophical Studies (1922), deriblant artikkelenRefutation of Idealism (1903). Sentrale tekster er også utgitt iSelected Writings (1993). Han var en skarp begrepsanalytiker. Et gjennomgående trekk i hans filosofi er påberopelsen av «den sunne fornuft» (common sense) til å avgjøre filosofiske stridsspørsmål (A Defence of Common Sense, 1925). I artikkelenProof of the External World (1939) har Moore på en enkel måte søkt å motbevise påstanden om at det ikke finnes materielle gjenstander.

Moore har også vært viktig sommoralfilosof med verkenePrincipia Ethica (1903) ogEthics (1912, norsk oversettelse 1964). Her er han mest kjent for sin teori om at ordet «god» står for en enkel, udefinerbar egenskap, og for den derav følgende læren om «den naturalistiske feilslutning» (the naturalistic fallacy) som man begår om man antar at «godt» står for en naturalistisk egenskap, for eksempel evnen til å fremkalle lystfølelser.

George Edward Moore var bror av lyrikerenThomas Sturge Moore.

• analytisk filosofi
• common sense-filosofi
• etikk
• erkjennelsesteori

• Baldwin, Thomas:G.E. Moore, 1990
• Hutchinson, Brian:G.E. Moore's ethical theory, 2001