Frits Thaulow var en norsk maler. Etter farmasøyteksamen i 1870 var han i årene 1870–1872 elev vedKunstakademiet i København underCarl Frederik Sørensen, og i 1873–1875 avHans Gude iKarlsruhe. De følgende år oppholdt han seg for det meste iParis og mottok her avgjørende inntrykk av de franskefriluftsmalerne ogimpresjonistene. Han malte i denne perioden vesentlig marinemalerier og strandlandskaper fraJæren og kysten avDen engelske kanal.

I 1880 vendte han hjem som overbevistnaturalist og ble snart, sammen medChristian Krohg ogErik Werenskiold, en av lederne i de unge kunstneres kamp for et rikere og romsligere norsk kunstmiljø. Han fikk i stand den førstehøstutstillingen 1882, angrepKunstforeningen, ledet i 1883–1884 det såkaltefriluftsakademiet på Modum og hjalp flere ganger unge kunstnere, blant andreEdvard Munch, med reiseunderstøttelse. I disse årene malte han gjerne bybilder og landskaper fra Oslos omegn (Stortingsplass, 1881, Oslo bymuseum) med ofte demonstrativt hverdagslige motiver og nitid stoffgjengivelse, ofte snølandskaper med fint studerte lys- og fargevirkninger.

Særlig når han høyt i en del Kragerø-bilder fra 1881–1882, hvorav to iNasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet i Oslo og ett iGöteborgs Konstmuseum. Mot slutten av 1880-årene kom også Vestlandet og høyfjellet inn i hans motivkrets. I 1892 slo han seg ned iFrankrike og fant en ny spesialitet i skildringen av de idylliske nordfranske småbyer. Også fra Italia (Venezia,Verona) ogSpania hentet han motiver, og han besøkte i 1898USA. Ellers bodde han i 1893–94 iMontreuil, derpå iDieppe og fra 1898 iParis, der han ble en kjent skikkelse og vant internasjonalt ry, særlig med sine elvebilder iolje ogpastell. Han utførte også fargeraderinger.

Thaulow er representert i Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet med 38 malerier og skisser, blant annetHaugfossen (1883), det impresjonistiskeVed Madeleine-kirken, Paris (1897) ogMidnatt, Amiens (ca. 1897). Thaulow døde i Nederland. I 1908 utkom artikkelsamlingenI kamp og i fest.

Faktaboks

KulturNav-ID

386242f5-fad3-4361-b198-4788ba265d22

Historisk befolkningsregister-ID

pf01038027006917