Partidannelsen var et resultat av den strid som hadde pågått iVenstre siden 1905 og som førte til «konsolideringen» i 1908. Bakgrunnen for partidannelsen var de moderate «liberales» misnøye med det konsoliderte venstres mangel på frisinn, dets radikale kurs, særlig ikonsesjonspolitikken, og dessuten dets samarbeid medArbeiderdemokratene.

Ved stortingsvalget i 1909 samarbeidet Frisinnede Venstre medHøyre og fikk valgt 23 representanter, der partilederenWollert Konow (SB) ble sjef for den nyeregjeringen etter valget. Samarbeidet med Høyre fortsatte, blant annet med felleslister ved valgene, men med vekslende representasjon for partiet påStortinget. Partiet deltok i forskjellige regjeringsdannelser sammen med Høyre, og fikk på ny statsministerstillingen i 1923 medAbraham Berge.

Fra midten av 1920-årene hadde partiet en mer uavhengig profil. I 1930-årene gikk partiet sterkt tilbake og mistet sin representasjon i Stortinget.

• Venstre
• Stortingsvalg – resultater 1882–
• Norges historie 1905–1939