Faren gav Fredrik en meget streng oppdragelse, noe som skapte et motsetningsforhold mellom dem. Etter farens ønske giftet Fredrik seg i 1733 med Elisabeth Christine av Braunschweig-Bevern (død 1797). Ekteskapet ble barnløst og lite lykkelig. Fra 1736 bodde han i fire år på slottet Rheinsberg, og omgav seg med kulturelt og filosofisk interesserte venner. Han lestefransk, som ble hans dagligspråk, skrev dikt og brevvekslet blant annet medVoltaire.

Fredrik forberedte seg til sin kongegjerning, og sluttet seg til teorien om detopplyste enevelde. Herskeren skulle være samfunnets første tjener, arbeide for å skape lykke og velstand blant borgerne, og praktisere humanitet og religiøs toleranse.

Da Fredrik hadde overtatt tronen i 1740, var hans første større foretak et militært angrep påSchlesien. Han tok området fra Østerrike i den første schlesiske krig i 1740–1742 og forsvarte i den andre schlesiske krig i 1744–1745. Disse krigene var en del avden østerrikske arvefølgekrig. Fredrik gikk inn for å utbygge hæren, som ble fordoblet i hans tid, og utgavGeneralprinzipien des Krieges i 1748.

Etter 1750 økte motsetningene mellom Europas stater. Fredrik gikk i 1756 til krig (den prøyssiske sjuårskrigen) mot en koalisjon avDet tysk-romerske rike, Østerrike, Frankrike, Russland og Sverige. Preussen ble støttet av Storbritannia. Fredrik ledet hæren til en rekke seirer, men led også nederlaget vedKunersdorf. Regentskiftet i Russland i 1762 reddet Preussen, og brakte det i koalisjon med Russland. Preussen ble anerkjent som stormakt. I 1772 la FredrikVest-Preussen under riket, vedPolens første deling, som han planla.

Kongen viet seg fra da av til innenrikspolitikken. Han bygde opp en helt sentralisert administrasjon og traff selv alle viktige avgjørelser.Merkantilismen ble videreført, med vernetoll og statsstøtte til industrivirksomhet. Erobringen av det industrialiserte Schlesien gav gode inntekter.

Fredrik frigav delivegne bøndene påkrongodset, men ellers fortsattelivegenskapet. Stenderstaten ble ytterligere fasttømret ogadelens privilegier styrket. Fredrik gjorde en stor innsats for å modernisere rettsvesenet. Lovene ble ens for hele riket,den dømmende makt bedre skilt fraden utøvende, og det ble gjennomført prosessreformer.

Kongen hjalp frem vitenskap og kunst, var selv fløytespiller og komponerte mer enn 100sonater forfløyte ogcembalo. Han lestefilosofi, blant annetJohn Locke, og skrevmemoarer og avhandlinger på sitt slottSanssouci. I den senere delen av sitt liv var han ensom og bitter, og hadde svak helse. Han ble snart en legendarisk skikkelse, har ofte vært behandlet itysk litteratur, og er også vidt forskjellig bedømt av historikerne.

• Preussen
• Tysklands historie