Franz Waxman ble født i byen Königshütte i denpreussiske provinsenSchlesien og vokste opp som den yngste av seks søsken. Han viste tidlig tegn til musikalitet og fikk pianoundervisning fra syvårsalderen. Waxmans far, som var selger i stålindustrien, så imidlertid ingen fremtid i musikeryrket og oppfordret sønnen til en karriere i bankvesenet. Waxman jobbet som bankfunksjonær i to og et halvt år og brukte pengene han tjente til å betale for privatundervisning i piano,harmonilære og komposisjon. Men i 1923 sa han opp jobben og flyttet tilDresden og deretterBerlin for å studere musikk.

Under studiene livnærte Waxman seg ved å spille piano på cafeer og nattklubber rundt om iBerlin, før han tiltrådte som pianist og arrangør i det populære tyske jazzbandet Weintraub Syncopators. Her ble han kjent med filmkomponisten Friedrich Hollaender, som i 1930 engasjerte ham til åorkestrere og dirigere partituret tilJosef von Sternbergs klassiske filmDer Blaue Engel.

Waxman skrev musikk til flere tyske filmer i kjølvannet av suksessen tilDer Blaue Engel, men forlotTyskland i 1934, etter å ha blitt overfalt av nazitilhengere. Han reiste først tilFrankrike, hvor han skrev musikken tilFritz Langs versjon avLiliom i samarbeid med komponisten Jean Lenoir. Senere samme år dro han til Hollywood for å arrangere musikken til filmversjonen avJerome KernsMusic in the Air.

Waxmans første komposisjonsoppdrag i Hollywood kom medJames WhalesBride of Frankenstein i 1935. Filmen ledet til en kontrakt på to år som sjef for musikkavdelingen til filmselskapetUniversal Pictures, og Waxman fikk dermed det musikalske ansvaret for mer enn 50 filmproduksjoner. Han skrev selv musikk til 12 av disse, hvoravMagnificent Obsession(1935),Diamond Jim (1935) ogThe Invisible Ray(1936) er de mest kjente.

Engasjementet hosUniversal ble etterfulgt av syv produktive år som komponist forMetro-Goldwyn-Mayer. I denne perioden skrev Waxman musikk til om lag syv filmer i året i gjennomsnitt, inkludert klassikernePå de store banker(Captain Courageous, 1937),En nydelig historie (The Philadelphia Story, 1940),Dr. Jekyll and Mr. Hyde (1941) ogWoman of the Year (1942). Han ble også «utlånt» fraMGM til andre filmselskaper ved flere anledninger og skrev blant annetOscar-nominerte partiturer til to produksjoner avDavid O. Selznick:The Young in Heart (1938) ogAlfred HitchcocksRebecca (1940). Waxman og Hitchcock samarbeidet ytterligere tre ganger; først på filmenSuspicion (1941),og senere på de to filmene Sannheten om Mrs. Paradine(The Paradine Case, 1947) ogRear Window (1954).

Fra 1943 til 1947 var Waxman tilknyttet filmselskapetWarner Brothers. Han komponerte musikken til et 20-talls filmer i løpet av disse årene, deriblantOld Acquaintance (1943),To Have and Have Not (1944),Mr. Skeffington (1944),Objective, Burma! (1945) ogDark Passage(1947).

I 1947 grunnla Waxman musikkfestivalen Los Angeles International Music Festival, som han ledet helt fram til sin død, 20 år senere. Nærmere 80 større verker av komponister somIgor Stravinskij,Dmitrij Sjostakovitsj,Arnold Schönberg,William Walton ogRalph Vaughan Williams, ble urfremført på denne festivalen.

Ved siden av sin stilling som festivalsjef, arbeidet Waxman somfrilanser i de siste 20 årene av sitt liv. Han gjestet kjentesymfoniorkestere både iEuropa ogUSA somdirigent og komponerte både for film og konsertscene. HansCarmen Fantasie forfiolin ogorkester, ble opprinnelig skrevet til filmenHumoresque (1947) og innspilt med den kjente fiolinistenIsaac Stern som solist. Waxmans øvrige konsertproduksjon omfatter blant annetOvertyre fortrompet ogorkester (basert på temaer fra filmenThe Horn Blows at Midnightfra 1945),Sinfonietta forstrykeorkester ogpauker, sangsyklusenThe Song of Terezinog oratoriet Joshua.

Waxman hadde stor suksess som uavhengig filmkomponist og skrev flere av sine mest kjente partiturer på 50- og 60-tallet. Han vant sin førsteOscar i 1950 for musikken tilBilly WildersSunset Boulevardog gjentok bedriften året etter medGeorge Stevens’ filmA Place in the Sun. Waxman ble dessutenOscar-nominert for sine bidrag til filmeneSølvkalken (The Silver Chalice) (1954),Nonnens historie(The Nun’s Story, 1959) ogTaras Bulba (1962).

Waxman ble nominert tilOscar-prisen 10 ganger i tillegg til de to han vant, og han mottok en rekke andre priser og utmerkelser i løpet av sin karriere. Han døde avkreft iLos Angeles i 1967, 60 år gammel.

• Film i USA
• Musikk i USA
• filmmusikk
• jøder (musikk)