Den første filmfremvisningen i New Zealand fant sted iAuckland i 1896, og allerede to år senere ble landets førsteaktualitetsfilmer produsert. Den første spillefilmen varHinemoa (1914), i regi av George Tarr etter enmaorilegende. Rudall Hayward laget seks helaftens spillefilmer i 1920-årene. Enlydfilm,Down the Farm, ble innspilt i 1935.

Men frem til 1970 var dokumentarfilmen så å si den eneste filmsjangeren, med filmer produsert av den statlige produksjonsenheten National Film Unit (NFU), som ble opprettet i 1941 etter initiativ fraJohn Grierson. Blant filmene kan nevnes Michael FurlongsRhythm and Movement (1948). Spillefilmproduksjonen i etterkrigstiden begrenset seg til tre filmer i regi av John O'Shea.

Etter initiativ fra O'Shea, som senere ble en sentral produsent, opprettet myndighetene New Zealand Film Commission i 1978, med formål å støtte filmproduksjonen. En rekke nye talenter gjorde seg bemerket både hjemme og internasjonalt.Roger Donaldson laget kinosuksessenSmash Palace (1982), Geoff Murphy fikk internasjonal distribusjon medUtu (1983), en fortelling fra kolonitiden, og Vincent Ward laget tidsreisefabelenThe Navigator (1988).

Med base iAustralia fikkJane Campion stor oppmerksomhet medAn Angel at My Table (1990) ogThe Piano (1993). Sistnevnte vantGullpalmen iCannes og treOscar-priser. Lee Tamahori fikk internasjonal oppmerksomhet med sin debutfilmOnce Were Warriors (En gang var vi krigere, 1994). Blant andre regissører kan nevnes Ian Mune, John Laing, Alison MacLean og Derek Morton.Peter Jackson, som tidligere laget skrekkfilmer for kultmarkedet, har blitt et verdensnavn med sin trilogiRingenes herre (2001–2003), etterTolkien.