De 11 største øyene, hvorav de største erLuzon ogMindanao, omfatter 93 prosent av landarealet. Øyenes utstrekning er 1060 kilometer fra vest til øst og 1850 kilometer fra nord til sør. Øyene har mangefjell og myeskog. Høyeste fjell ervulkanenApo, 2954 meter over havet.

Filippinene rammes relativt ofte avjordskjelv og vulkanutbrudd. VulkanenPinatubo fikk en rekke kraftige utbrudd i 1991. I tillegg er det menneskeskapte økologiske miljøforstyrrelser i landet.

Jordbruksområdet Manilasletta på den største øya Luzon åpner seg i endene mot havet i øst og vest.Kystlinjen er verdens femte lengste. Havområdene utenfor er dype.Filippinergropen i øst har en dybde på om lag 11 000 meter.

Jordsmonnet er av vulkansk opprinnelse og er fruktbart, spesielt i de indre områdene på Luzon.

På grunn av illegalhogst bleproduktiv skog sterkt redusert på 1900-tallet. Langs kysten er det mange stedermangroveskoger.Plantelivet er frodig. Av de 13 500 planteartene er 3200endemiske, og finnes altså bare på Filippinene.

Pattedyrene er relativt få. Javaape ellerkrabbemakak lever i mangroveskog. Det finnes mange arter avspissmus,gnagere ogflaggermus. Det er registrert 612fuglearter. Verdens størsteørn,apeørn, finnes bare i fjellskogene påMindanao. Det er mangereptiler, blant annetslanger sompytoner ogkobraer samtsaltvannskrokodille. Det er om lag 2400fiskearter og mer enn 500korallarter.

Filippinene har et jevntklima. Årstemperaturene ligger på 26–27 °C med et normalt avvik på 3–4 °C. I perioden juni–desember er det store nedbørsmengder, mens vinter og vår ertørketid. Årsnedbøren varierer mellom 1000 millimeter på dalslettene og 4500 millimeter i fjellene. Nordlige deler av Filippinene er utsatt fortropiske orkaner (tyfoner).

• Les mer omFilippinenes geografi,Planteliv på Filippinene ogDyreliv på Filippinene.

Befolkningen, som er blant den raskest økende i verden, er sammensatt og uensartet. De fleste er avmalayisk avstamning. Landet er tett, men ujevnt befolket, med mer enn halvparten på Luzon ogCebu. 51,7 prosent av befolkningen bor på landsbygda (2023). Ifølge det filippinske statistiske sentralbyrå arbeidet det 2,16 millioner filippinere i utlandet (2023).

94 prosent av befolkningen erkristne. 88 prosent tilhørerDen katolske kirke, mens 8 prosent tilhører andre kristne kirker, herunder lutherske kirker. 2 prosent, hovedsakelig i sør, ermuslimer. 2 prosent av befolkningen er entenbuddhister eller tror på en folkereligion.

Filipino (pilipino,tagalog) ogengelsk er offisielle språk.Spansk brukes noe. Det finnes cirka 90austronesiske språk. På øyene iSulusjøen tales tausug, som skrives medarabisk skrift.

• Les mer omFilippinenes befolkning ogReligion på Filippinene.

Filippinene er en republikk med enpresident somstatsoverhode. Presidenten velges ved direkte valg for seks år og har utøvende myndighet sammen medregjeringen.Nasjonalforsamlingen består av Senatet med 24 medlemmer og Representantenes hus med inntil 261 medlemmer.Senatorene velges for 6 år. Inntil 206 medlemmer av Representantenes hus velges fra distrikter for 3 år, og inntil 55 medlemmer utpekes av presidenten.

Filippinene er inndelt i 17regioner, 80provinser og 138byer.

Militærtjenesten er frivillig. Forsvaret består avhær,marine,flyvåpen, reservestyrker og halvmilitære styrker. Et innenrikspolitisk problem ervæpnede konflikter mellom regjeringsstyrker og muslimskeseparatistgrupper ogkommunistiske grupper.

Filippinene er medlem avFN og blant annetVerdens handelsorganisasjon,Den asiatiske utviklingsbank,APEC,ASEAN,Colombo-planen ogG 77.

• Les mer omFilippinenes politiske system ogFilippinenes forsvar.

Filippinene ble befolket fra fastlandet isteinalderen. Fra 800-talletevt. besøkte kinesiske sjøfarere øyene. På 1400-tallet drevmuslimer den kinesiske innflytelsen tilbake.

Den portugisiske oppdagelsesreisendeFerdinand Magellan kom til Filippinene i 1521 og ble drept av innfødte. På 1500-tallet tok spanierne øyene i besittelse. Intens kristenmisjonsvirksomhet førte til at mesteparten av befolkningen gikk over tilkristendommen. Manila ble grunnlagt i 1571 og ble et viktig handelssentrum. Spania fikk aldri kontroll over de islamske landsdeleneMindanao ogSuluøyene i sør.

Flere oppstander mot den spanske kolonimakten fant sted. Under den siste oppstanden erklærte Filippinene seg uavhengig med amerikansk støtte i 1898. Etter krigen mellomSpania ogUSA samme år ble Filippinene avstått av Spania til USA, som beholdt øygruppen som enkoloni. Det var betydelig motstand mot den nye kolonimakten, og et begrenset indre selvstyre fra 1907 ble utvidet i 1916 og 1934. Sistnevnte år fikk Filippinene løfte om fullt selvstyre innen ti år. I 1935 ble Manuel Quezon (1878–1944) valgt til Filippinenes første president. Japanerne okkuperte Filippinene i 1940–1942. Etter harde kamper gjenerobret USA landet i 1944–1945. Filippinene ble en selvstendig stat i 1946.

Ferdinand Marcos styrte nærmest eneveldig som president fra 1965 til 1986. OpposisjonslederenBenigno Aquino ble skutt og drept ved hjemkomsten til Manila fraeksil i USA i 1983, noe som ga opposisjonen betydelig fremgang ved valget på ny nasjonalforsamling i 1984. Etter et kaotisk presidentvalg i 1986 og etter oppfordring fra USA, oppga Marcos makten og dro i eksil til USA. Aquinos kone,Corazon Aquino, overtok som president. Uroen fortsatte, og hun ble utsatt for fleremilitærkupp. Aquino trakk seg tilbake fra politikken etter endt presidentperiode i 1992. I årene 1992–2016 hadde landet fire presidenter;Fidel Ramos,Joseph Estrada,Gloria Macapagal Arroyo og Benigno Aquino III. Rodrigo Duterte ble valgt til president i 2016 for en periode på seks år.Ferdinand Romualdez Marcos jr. ble innsatt som president 30. juni 2022 etter at han ved valget 9. mai 2022 fikk 58,77 prosent av stemmene. Han er sønn av Ferdinand Marcos ogImelda Romualdez Marcos.

En avtale med USA fra 1947 om militærbaser på Filippinene ble ikke forlenget i 1991, og USA trakk sine baser ut av landet. I 1990-årene førteliberalisering av den økonomiske politikken til økonomisk vekst, men det var uro knyttet til ekstreme høyre- og venstregrupper samt muslimske opprørsgrupper. Siden 1969 har myndighetene kjempet mot en kommunistisk geriljahær, og den islamskeAbu Sayyaf-geriljaen gjennomfører angrep på øyaJolo. I de sørlige delene av øya Mindanao harMoro-opprørere kjempet i 40 år for å opprette en islamsk stat. Striden kostet mer enn 120 000 mennesker livet før en fredsavtale i 2012 la grunnlag for en avtale om økt muslimsk selvstyre på det sørlige Mindanao.

Filippinene har i senere år vært i konflikt medKina i forbindelse med omstridte områder og grenser iSør-Kina-havet.

• Les mer omFilippinenes historie ogFilippinenes samtidshistorie

Filippinene er etutviklingsland med en frimarkedsøkonomi.

Primærnæringene står for 9,4 prosent av landetsbruttonasjonalprodukt – BNP (2023). Omkring en fjerdedel av landarealet er dyrket mark.Ris ogmais dyrkes til hjemmemarkedet. De viktigste jordbruksproduktene erkokosnøtter og kokosprodukter, som Filippinene er en av verdens største produsenter og eksportører av, videresukkerrør,bananer,ananas,tobakk og abuca (manilahamp). De viktigstehusdyrene ergriser,vannbøfler,kveg ogfjærfe.Fisket er betydelig og hovedsakelig til hjemmemarkedet.

Industrien og de andresekundærnæringene (bygg og anlegg,bergverk og kraftforsyning) bidrar med 28,2 prosent av landets BNP (2023). De største industrigrenene etter økonomisk verdi er produksjon avhalvledersystemer og andreelektroniske komponenter (blant annettelekommunikasjonsutstyr og ulike typer kontormateriell) som produseres for eksport, samtpetroleumsprodukter ogkjemiske produkter.

Filippinene har forekomster avgull,sølv,kobber,nikkel,sink,jern ogkobolt.Kull ogsalt utvinnes også i betydelige mengder.

62,4 prosent av den yrkesaktive befolkningen arbeider i tjenesteytende næringer (2023). Turistnæringen er betydelig.

Filippinenes fem største handelspartnere er Kina,Japan, USA, Hongkong ogIndonesia.

• Les mer omØkonomi og næringsliv på Filippinene ogMynt, mål og vekt på Filippinene.

Det erobligatorisk og gratis skole i seks år.Videregående skole er gratis, men ikke obligatorisk. Det er 2180 høyere utdanningsinstitusjoner, hvorav 607 er offentlige og 1573 private (2009–2010). Santo Tomas-universitetet i Manila er Asias eldste eksisterendeuniversitet, etablert i 1611.

Det er mangeaviser, TV- og radiostasjoner; de fleste er privateide.

Tradisjonelllitteratur har overlevert filippinsk mytologi. Francisco Balaytas (1788–1862) skrev folkeeposetFlorante at Laura i 1838. José Rizal (1861–1896) skrev sosialeromaner og regnes som nasjonalhelt. Etter revolusjonen spilte novellesjangeren størst rolle, men etterandre verdenskrig er romanen den ledende sjangeren. Fra 1900-tallet regnes Néstor Vicente Madali Gonzalez (1915–1999), Nick Joaquin (1917–2004), Francisco Sionil José (1924–2022) og Alejandro Roces (1924–2011) som sentrale i den nasjonale litteraturen. Federico Licsi Espino jr. (1939–2011) var en fremståendelyriker.

Før den spanske koloniseringen var det to ulike musikkulturer nord og sør på Filippinene. Innen begge ble det brukt instrumenter avbambus, tre,skjell og andre naturmaterialer. Under spansk styre fikk europeisk musikk innflytelse. I dag er det fire hovedsjangere: folkesangtradisjonen, en blanding av asiatiske og europeiske elementer, europeiskkunstmusikk og moderne europeisk og amerikanskpopmusikk. Innen sistnevnte finnes en hjemlig popmusikk med filippinsk språk.

Teater er preget av teaterformer med spansk opprinnelse og amerikansk teater.

Det er mangefolkloristiske dansekompanier.Dans er spansk- og amerikansk-influert. Manila er kunstnerisk sentrum for dansekunst.

Noen berømte malere på 1800-tallet var Damian Domingo (1796–1834), Felix Hidalgo (1855–1913) og Juan Luna (1857–1899). José Tanig Joya (1931–1995) var ledende innenabstrakt maleri.

Klassisk filippinskskulptur nådde et høydepunkt med Guillermo Tolentino (1890–1976). Innen moderne skulptur har hans elev Napoleon Abueva (1930–2018) vært banebrytende.

Arkitekturen viser innflytelse fra spansk, japansk, malayisk, hinduistisk, kinesisk og amerikansk kultur. Tidlig på 2000-tallet vokste det fram en renessanse for tradisjonelle filippinske elementer i arkitekturen. Et av de mest kjente bygningskompleksene er Filippinenes kultursenter som åpnet i 1969 og ble renovert i 2005. Det er tegnet av Leandro Valencia Locsin (1928–1995).

• Les mer omSkole og utdanning på Filippinene,Medier på Filippinene,Filippinenes litteratur,Musikk på Filippinene,Teater på Filippinene ogDans på Filippinene.

Diplomatiske forbindelser mellom Filippinene ogNorge ble opprettet i 1948. Filippinene er representert i Norge vedambassade iOslo, og Norge er representert på Filippinene med ambassade i Manila og et honorærtkonsulat i Cebu.

• Filippinenes geografi
• Filippinenes historie

• FN-sambandet om Filippinene
• Utenriksdepartementets landsider om Filippinene
• BBC landside om Filippinene
• CIA World Factbook om Filippinene
• World Bank Data: Philippines
• Statistisk sentralbyrå. Statistikkbanken
• Norad

• Sjøfartsdirektoratet. Skipsregistrene NOR, NIS og BYGG