FNs tusenårsmål
FNs tusenårsmål var samfunnsmålene verdenssamfunnet jobbet for å oppnå mellom 2000 og 2015. Tusenårsmålene ble senere etterfulgt avFNs bærekraftsmål.
Faktaboks
- Også kjent som
- tusenårsmåleneengelsk:Millenium Development Goals, MDGs
FNs tusenårsmål var i sin tid en ambisiøs målsetting om sosial og økonomisk utvikling, vedtatt avFNs generalforsamling ved inngangen til det nye årtusen. Tusenårsmålene satte opp åtte hovedmål og til sammen 21 delmål som i hovedsak fokuserte på fattigdomsbekjempelse iutviklingsland. I september 2015 vedtok FNs medlemsland de nye bærekraftsmålene som erstattet tusenårsmålene.
Innholdet i FNs tusenårsmål
Tusenårsmålene bestod av åtte hovedmål med til sammen 21 delmål. Hovedfokuset for tusenårsmålene var å bekjempe globalfattigdom. De fleste tusenårsmålene satte en frist til 2015 for å innfri målet. Landenes framgang ble sammenlignet med nivåene fra 1990.
I motsetning til FNs bærekraftsmål, fokuserte tusenårsmålene kun på å forbedre forhold i utviklingsland. Det ble antatt at rike land som Norge allerede hadde innfridd målene, og de fikk derfor i oppgave å hjelpe utviklingsland gjennom øktbistand.
De åtte hovedmålene:
- Utrydde ekstrem fattigdom og sult
- Sikre grunnskoleutdanning for alle barn
- Fremmelikestilling og styrke kvinners stilling
- Reduserebarnedødeligheten
- Forbedre helsen til gravide og fødende kvinner
- Bekjempe hiv/aids,malaria og andre sykdommer
- Sikre enbærekraftig utvikling
- Bygge et globalt partnerskap for utvikling
Bakgrunnen for FNs tusenårsmål
Tusenårsmålene ble vedtatt av FNs medlemsland 8. september 2000 på et stort toppmøte iNew York som ble kalt «Millennium Summit». Møtet samlet mange statsledere fra hele verden for å diskutereFNs rolle i det nye tusenåret.
Tusenårsmålene var første gang alle verdens land hadde blitt enige om en felles plan og målsetting forutvikling og fattigdomsbekjempelse. Tusenårsmålene bygget videre på arbeid som hadde blitt gjort tidligere på 1990-tallet i ulike organisasjoner. FN hadde lenge arrangert storekonferanser for å sette oppmerksomhet på ulike globale problemer som for eksempelmenneskerettigheter,underernæring, og kvinners ogbarns rettigheter. Med bakgrunn i disse konferansene utarbeidetOECD et forslag til sju internasjonale utviklingsmål som de publiserte i en rapport i juni 2000 sammen med FN,Verdensbanken ogIMF.
Kofi Annan, FNsgeneralsekretær fra 1997 til 2006, spilte en viktig rolle i å motivere landene til å samle seg om en felles plan for å utrydde fattigdom. I rapporten«We the Peoples: The Role of the United Nations in the Twenty-First Century», som ble publisert i mars 2000, inviterte Annan verdens stater til å delta i diskusjonen om hva FN skulle prioritere ved inngangen til det nye tusenåret. Annan argumenterte for at FN måtte leve opp til løftene fraFN-pakten ved å sette mennesker – «we the peoples» – i sentrum av alt sitt arbeid. Sammen kunne verdens land utnytte de positive sidene avglobalisering og økonomisk utvikling til å forbedre levekårene for alle mennesker.
Resultatet av FNs tusenårsmål
FNs tusenårsmål førte til framgang på mange områder, men resultatene var ujevnt fordelt mellom ulike land og grupper.
Tusenårsmål 1: Utrydde ekstrem fattigdom og sult
I 1990 levde 47 prosent av verdens befolkning i ekstrem fattigdom, definert som at de hadde mindre enn 1,25 dollar (amerikanske dollar) å leve for om dagen. I 2015 hadde denne andelen falt til 14 prosent. Dette betydde at flere enn en milliard mennesker hadde blitt løftet ut av ekstrem fattigdom i løpet av perioden. Målsetningen om å halvere andelen som levde i ekstrem fattigdom ble derfor innfridd på globalt nivå.
Den sterkeøkonomiske veksten iKina som løftet millioner av kinesere ut av fattigdom var svært viktig for å nå dette målet. Selv om det var noe framgang også iAfrika sør for Sahara ble ikke målet innfridd for denne regionen. I 2015 levde fortsatt 41 prosent av befolkningen i Afrika sør for Sahara i ekstrem fattigdom.
Tusenårsmål 1 satte også som målsetning å oppnå full og produktivsysselsetting for alle, inkludert kvinner og ungdom. Dette målet ble ikke innfridd.ILO anslo at mer enn 204 millioner mennesker var arbeidsledige i 2015. Dette var 53 millioner flere enn i 1991. Kvinner og unge voksne hadde fortsatt størst risiko for å være arbeidsledige.
Målsetningen om å halvere andelen av verdens befolkning som sulter ble nesten innfridd. I 1990-1992 var 23,3 prosent av befolkningen i utviklingsland underernært. I 2014-2016 hadde denne andelen falt til 12,9 prosent.
Tusenårsmål 2: Sikre grunnskoleutdanning for alle barn
I perioden fra 2000 til 2015 økte andelen barn som gikk pågrunnskolen fra 83 prosent til 91 prosent. Antall barn som stod helt uten skolegang falt fra 100 millioner i 2000 til 57 millioner i 2015. Dette betyr at det hadde vært stor framgang i forhold til målsetningen, men at målet ikke ble helt innfridd.
Den største forbedringen skjedde i Afrika sør for Sahara, der andelen barn i grunnskolen økte fra 60 prosent i 2000 til 80 prosent i 2015.
Tusenårsmål 3: Fremme likestilling og styrke kvinners stilling
Målet om å fjerne kjønnsforskjeller i utdanning ble ikke nådd, selv om det også her var stor framgang mange steder. Omtrent to tredjedeler av verdens land nådde målsetningen om å fjerne kjønnsforskjeller i tilgangen på grunnskoleutdanning, men det var fortsatt en del jenter som ikke gikk på skole spesielt iOseania, vestligeAsia og Afrika sør for Sahara.
På globalt nivå var det kun halvparten av alle voksne kvinner som hadde arbeid utenfor hjemmet i 2015, sammenlignet med 72 prosent av alle voksne menn. Det var også en økning i representasjon av kvinner inasjonalforsamlinger og kvinneandelen nesten doblet seg, men likevel utgjorde kvinner kun 22 prosent av medlemmene i nasjonalforsamlinger i 2015.
Tusenårsmål 4: Redusere barnedødeligheten
Selv om målet om en to-tredjedels reduksjon ibarnedødeligheten ikke ble nådd, var det stor framgang. Dødeligheten for barn under 5 år ble mer enn halvert på globalt nivå, fra 90 til 43 dødsfall pr 1000 fødsler fra 1990 til 2015. Til tross for stor befolkningsvekst i samme periode, falt antall barn i verden som døde før 5 år fra 12,7 millioner i 1990 til 6 millioner i 2015.
En viktig årsak til reduksjon i barnedødeligheten var bedre tilgang påvaksiner motsmittsomme sykdommer. Fra 2000 til 2013 økte andelen barn som ble vaksinert motmeslinger fra 73 prosent til 84 prosent. I samme periode falt også antall rapporterte tilfellers av meslinger med 67 prosent.
Tusenårsmål 5: Forbedre helsen tilgravide og fødende kvinner
Også på dette området var det framgang, selv om målsetningen ikke ble helt nådd. Fra 1990 til 2013 ble mødredødeligheten globalt redusert med 45 prosent. I 1990 døde 380 kvinner per 100 000fødsler, men i 2013 var denne andelen redusert til 210 kvinner per 100 000 fødsler. I samme periode økte andelen fødsler som ble assistert av kvalifisert helsepersonell fra 59 prosent i 1990 til 71 prosent i 2014. Det var fortsatt store regionale forskjeller i 2015. I Afrika sør for Sahara var mødredødeligheten i 2015 510 kvinner per 100 000 fødsler, mot kun 16 i den rike delen av verden.
Tusenårsmål 6: Bekjempe hiv/aids, malaria og andre sykdommer
Målsetningen om å stoppe spredningen av og begynne å redusere utbredelsen avhiv/aids ble nådd. Det samme gjaldt målsetningen om at alle skulle få tilgang til behandling og medisin mot hiv/aids. Antall nye infeksjoner med hiv falt fra 3,5 millioner nye tilfeller i 2000 til 2,1 millioner i 2013. Der hiv tidligere var en dødsdom for mange mennesker, kunne stadig flere overleve fordi de fikk tilgang på medisinsk behandling. Det ble anslått at slik behandling forhindret 7,6 millioner dødsfall i perioden fra 1995 til 2013.
Det var også stor framgang i kampen for å bekjempe andre smittsomme sykdommer. Det ble anslått at infeksjoner medmalaria falt med 37 prosent mellom 2000 og 2015, og at antallet dødsfall som følge av malaria falt med 58 prosent. En viktig grunn til dette var at flere enn 900 millionermyggnett ble delt ut i Afrika sør for Sahara mellom 2004 og 2014.
Dødsfall som følge avtuberkulose ble også kraftig redusert. Mellom 2000 og 2013 anslås det at bedre forebygging og behandling av tuberkulose reddet 37 millioner liv globalt.
Tusenårsmål 7: Sikre en bærekraftig utvikling
Tusenårsmålene inneholdt flere delmål knyttet tilbærekraftig utvikling og reversering av tap avnaturmangfold. Noen av målene så forbedring, mens andre ikke ble nådd.
Det var stor framgang på målet om å stoppe utslipp av gasser som skadetozonlaget. Fra 1990 til 2015 ble det tilnærmet slutt på bruk avozonskadelige gasser. En viktig grunn til dette varMontrealprotokollen som trådte i kraft i 1989. Men utslipp avdrivhusgasser som fører tilglobal oppvarming fortsatte å øke.
Mellom 1990 og 2015 økte andelen vernet landareal. ILatin-Amerika, for eksempel, økte andelen vernet land fra 8,8 prosent i 1990 til 23,4 prosent i 2014. Globalt var 15,2 prosent av landarealet vernet i 2014. Men tilstanden fortruede dyrearter ble forverret i samme periode.
Tusenårsmålene satte også som mål å halvere andelen av verdens befolkning som levde uten tilgang pårent drikkevann og grunnleggende sanitære forhold. Målsetning om å halvere andelen uten rent drikkevann ble nådd på globalt nivå allerede i 2010. I 2015 hadde 91 prosent av verdens befolkning tilgang på rent drikkevann, sammenlignet med 76 prosent i 1990. 147 land i verden hadde oppnådd målet om rent drikkevann. Framgangen i sanitærforhold var ikke like stor. Selv om 2,1 milliard mennesker fikk tilgang på bedre sanitærforhold i løpet av perioden, var det kun 95 land som nådde målsetningen.
Tusenårsmål 8: Bygge et globalt partnerskap for utvikling
Det siste tusenårsmålet omhandlet ulike forhold som kunne forbedre denøkonomiske situasjonen forutviklingsland. Også her var det framgang på noen områder, men den var ujevnt fordelt.
Etter en økning ibistanden fra 2000 til 2010, flatet nivået ut etter 2010. I 2014 var det kun fem land i verden som nådde målsetningen om å gi 0,7 prosent av sinbruttonasjonalinntekt i bistand. Disse landene varDanmark,Luxembourg,Norge,Storbritannia ogSverige. En økende andel av bistanden gikk til de minst utviklede landene.
Det var også framgang på målet om å hjelpe utviklingsland med å betjenegjelden sin. Fra 2000 til 2013 falt andelen av inntekten de brukte på å betjene gjeld fra 12 prosent til 3,1 prosent.
Det var også stor økning i andelen av verdens befolkning som hadde tilgang tilinternett ogmobiltelefoner. I 2015 hadde 95 prosent av verdens befolkning tilgang til mobilnett, mens 43 prosent hadde tilgang til internett.
Norges oppfølging av FNs tusenårsmål
Norge støttet aktivt opp om FNs arbeid med tusenårsmålene. Det var enighet mellomregjeringen ogStortinget om at tusenårsmålene skulle brukes for å sette prioriteringer i norskutviklingspolitikk. Norge valgte å bruke fokusere sin innsats påhelse ogutdanning, og var blant annet en av initiativtakerne til opprettelsen av vaksinefondetGavi i år 2000. Norge var gjennom perioden et av få land i verden som møtte målsetningen om å gi minst 7 prosent av sin bruttonasjonalinntekt til bistand.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
- FN,The Millennium Development Goals Report (2015)
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.
