entartete Kunst
Entartete Kunst var en nedsettende betegnelse som ble brukt i detnazistiskeTyskland om store deler avbilledkunsten isamtiden. Betegnelsen ble brukt om kunst som man mente vardekadent ogdegenerert, og som representerte et forfall. INorge brukte man betegnelsenukunst.
Detregjerende politiske partiet ognazistiskesympatisører i Tyskland mente at mye avbilledkunsten vardegenerert og skadelig for ensunn ognasjonaltysktradisjon.
Den nedsettende betegnelsenentartete Kunst gjaldt til å begynne medekspresjonisme ogkubisme, men ble snart utvidet til å gjelde allkunst som manglet tilslutning tilnazismen.
Betegnelsen ble introdusert underWeimarrepublikken i 1920-årene. Allerede i 1930 ble betegnelsen flittig benyttet som politisk verktøy av sentrale nazistiskeledere. Betegnelsen bleslagord for forfølgelsen av kunst og kunstnere som detnazistiske regimet satte i gang for fullt fra og medmaktovertagelsen i 1933 og frem til avslutningen avandre verdenskrig i 1945.
Kjennetegn
Gutt med agurkranke, dette maleriet fra 1930 er malt avCharlotte Wankel. På utstillingen «Kunst og ukunst» iNasjonalgalleriet april-mai 1942 hang det i avdelingen for ukunst.
Kunsten somnazistene mente var skadelig og degenerert, var retningenedadaisme,surrealisme,fauvisme,ekspresjonisme,kubisme ogNeue Sachlichkeit. Dessuten ble kunst som var laget avjøder, eller som formulerteliberale ellersosialistiske ideer, forkastet.
De nazistiskeideologene foretrakk kunst som varnasjonal,germansk ogfigurativ.Adolf Hitler ogAlbert Speer likte kunst medheroisketemaer ogklassiskfigurasjon.
Historikk
Fra åpningen av utstillingen «Kunst og ukunst» i Nasjonalgalleriet 24. april 1942. Fra venstre til høyre: statsrådsekretær (fra høsten 1942 kultur- og folkeopplysningsminister)Rolf Jørgen Fuglesang;Gulbrand Lunde; dr. Berndt; kunstmaler og direktør forNasjonalgallerietSøren Onsager (i mørk dress); herr Martens;billedhugger og direktør forStatens KunstakademiWilhelm Rasmussen skimtes bak.
Kunstens oppgave iDet tredje riket, det vil siTyskland fra 1933 til 1945, skulle støtte opp om den nazistiskeideologien. Derfor mistet alle kunstnere som ikke underkastet seg denne politikken retten til å arrangereutstillinger. Et stort antall kunstnere ble nektet å skape kunst i det hele tatt. Politiet overvåket deres virksomhet. I årene før utbruddet avandre verdenskrig forlot mange kunstnereTyskland for å slå seg ned i blant annetEngland ogUSA.
Detotalitæremyndighetene tokkontroll over skoler og universiteter. Mange lærere ved private og offentligekunstakademier mistetstillingen og ble erstattet med nazistiskesympatisører.Bauhaus, som var en sentral skole for utdanning av kunstnere, designere og arkitekter, ble stengt i 1933.
Beslagleggelse av entartete Kunst
Direktører og ansatte ved kunstmuseene ble fratatt arbeidsoppgaver eller sagt opp dersom de ikke fulgte de politiske ogideologiskeretningslinjene for hvilken type kunst som skulle vises forpublikum. Disse retningslinjene ble formulert avministeriet for folkeopplysning og propaganda, som ble ledet avJoseph Goebbels i samarbeid medGestapo.
I løpet av sommeren 1937 ble mellom 16 000 og 21 000 kunstverk fra omkring 100 museer beslaglagt og katalogisert som entartete Kunst. Aksjonen ble begrunnetjuridisk i en egen lov. En stor del av den beslaglagte samlingen bledestruert i 1938.
Deler av den beslaglagte kunsten ble likevel lagret, og mange kunstverk ble solgt i utlandet. Malerier av kjente kunstnere, eksempelvisPaul Klee,Oscar Kokoschka,Wilhelm Lehmbruck,Henri Matisse,Vincent van Gogh ogPablo Picasso, ble 30. juni 1939 solgt vedauksjon i Galerie Theodor Fischer,Luzern. Inntektene gikk blant annet til finansiering av den militære opprustningen.
Utstilling av entartete Kunst
Max Beckmann var en av de mest mislikte kunstnerne i Tyskland under nazismen. Maleriene hans ble kategorisert som degenererte, og han var inkludert i utstillingen «Entartete Kunst» i München 1937.
På ordre fraJoseph Goebbels ble det i 1937 nedsatt en gruppe som fikk til oppgave å velge ut kunstverk til enutstilling som skulle eksemplifisere dendegenererte kunsten. Utstillingen fikk tittelen «Entartete Kunst» og omfattet omkring 600 kunstverk. Åpningen av denne utstillingen fant sted iMünchen 19. juli 1937. Hensikten var å latterliggjøre de utstilte verkene. Utstillingen ble vist i flere tyske byer frem til 1941.
Kunstverk av godt over 100 kunstnere ble plukket ut og presentert som degenererte, eksempelvis verk avErnst Barlach,Max Beckmann,Marc Chagall,Max Ernst,George Grosz,Johannes Itten,Paula Modersohn-Becker,Rolf Nesch ogKurt Schwitters.
Offentlig brenning
Nazisteneskampanje mot den såkalte degenererte kunsten,Aktion entartete Kunst,nådde enfamøs topp da 4829 malerier,grafiske trykk og tegninger ble brent offentlig iBerlin 20. mars 1939.
I Norge
De norske nazistene iNasjonal Samling tok initiativ til enkampanje som lignet den tyske. I april–mai 1942 arrangerteNasjonalgalleriet en utstilling med tittelen «Kunst og ukunst». I utstillingskatalogenKunst og ukunst i Nasjonalgalleriet. Oppryddingen april 1942 skiller museets direktørSøren Onsager mellom kunst som representerer «den nasjonale linje», det vil si kunst fraJohan Christian Dahl tilEdvard Munch, og deler av samtidskunsten, som han kaller «forfallstiden». Han advarte mot «smakløst sensasjonsmaleri,kommunistiskpropaganda og alle slags sykelige ellerperverseeksesser». Onsager og hans meningsfeller iNasjonal Samling var særlig negative tilekspresjonisme ogkubisme.
Malerier av blant andreReidar Aulie,Arne Ekeland,Kai Fjell,Olav Strømme,Gert Jynge ogCharlotte Wankel eksemplifiserte den såkalte ukunsten.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Adam, Peter (1992).Art of the Third Reich. New York: H.N. Abrams
- Dahl, Hans Fredrik et al. (1995).Norsk krigsleksikon 1940-45. Oslo: J.W. Cappelens Forlag
- Onsager, Søren (1942).Kunst og ukunst i Nasjonalgalleriet. Oppryddingen april 1942. Oslo: Det Mallingske Boktrykkeri
- Østbye, H.N. red. (1943).Nasjonalverket Det nye Norge. Annen del. Tilegnet Vidkun Quisling. Oslo: Utgitt av Nasjonal Samlings Propaganda-avdeling i kommisjon hos Blix Forlag
Nybyggerpike, malt avArne Ekeland i 1939.Jacques Lathion/Nasjonalmuseet/BONO.Lisens:Vernet verk
Gårdbruker, utført 1937 avGert Jynge. Kjøpt inn av Nasjonalgalleriet 1937, men ved "Oppryddingen" i 1942 kategorisert som ukunst.Gert Gynge/Nasjonalmuseet/BONO.Lisens:Vernet verk
Barbarer, malt 1914 avRudolph Thygesen. Maleriet ble ervervet avNasjonalgalleriet 1938, men ved "Oppryddingen" i 1942 ble det kategorisert som ukunst.
Jacques Lathion/Nasjonalmuseet.
Fra venstre:Nasjonalgalleriets direktørSøren Onsager; sjef forIdrettsdepartementetAxel Stang; fru Lunde;Gulbrand Lunde skimtes med ryggen til. Fotografert på utstillingenKunst og ukunst i Nasjonalgalleriet 24. april 1942. Rett bak til venstre på veggen henger malerietBarbarer, utført 1914 avRudolph Thygesen, som på utstillingen i 1942 ble kategorisert som ukunst. Mellom Axel Stang og fru Lunde skimtesGert Jynges maleriGårdbruker fra 1937, også vurdert som ukunst.Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.Lisens:CC BY NC ND 4.0
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.
