To parallelle fjellkjeder løper gjennom landet fra nordvest til sørøst. Kystkjeden har fire aktivevulkaner og regnes som en del av den såkalte «ildringen» rundt Stillehavet. Kystkjeden og den indre fjellkjeden langs grensen til Honduras er adskilt av flere platåer og dalsletter, og her bor flesteparten av innbyggerne.

90 prosent av jorden er vulkansk og dermed svært fruktbar i et nedbørrikt klima. Vulkanen Izalco, 1950 meter over havet, hadde kontinuerlig utbrudd fra 1770 til 1958 og kalles derfor «Stillehavets fyrtårn». Høyeste fjell ved grensen til Honduras er Cerro El Pital, 2730 meter over havet. Plassert der totektoniske plater støter sammen er landet utsatt for hyppigejordskjelv og vulkanutbrudd. Konsentrerte nedbørmengder iregntiden medfører oftejordskred ogflom.Klimaendringene de siste 30 årene har forsterket dette mønsteret.

El Salvador er det eneste landet i Mellom-Amerika som kun drenerer til Stillehavet. Landets største elv Río Lempa, 422 kilometer lang, løper gjennom dalslettene i nordvest før den skjærer sørover gjennom kystkjeden og renner ut i Stillehavet. Storevannkraftverk langs Río Lempa forsyner El Salvador med 30 prosent av landets energi.

Mesteparten av landet (74,7 prosent) er oppdyrket og skog dekker 13,6 prosent av landarealet. De høyereliggende områdene, over 1200 meter, har gressenger og rester avløvskog. Platåene mellom fjellkjedene, gjennomsnittlig cirka 480 meter over havet, har subtropisk vegetasjon og er intensivt oppdyrket. Ved kysten er det tropisksavannevegetasjon, og tettemangrover omkranserlagunene sørøst for Río Lempas utløp og langsFonsecabukta, som skiller El Salvador fraNicaragua.

Siden så mye av landet er oppdyrket, er dyrelivet fattigere enn i de andre mellomamerikanske landene. Pattedyrene har tilknytning til bådeNord-Amerika (med blant annethalvbjørner ogkattedyr) ogSør-Amerika (blant annetmaurslukere,beltedyr ogaper). Det finnes mange arter avgnagere.Fuglelivet er rikt, og i lagunene og ved kysten er det rike fiskeforekomster.Reptiler omfatter blant annetskilpadder,øgler,slanger ogkrokodiller.

El Salvador hartropisk klima med en årlig gjennomsnittstemperatur på cirka 24,8°C. Det erregntid fra mai til oktober og tørkeperiode fra november til april. Opp til cirka 1200 meter over havet er det varmt med tørketid fra desember til april; i høylandet faller nedbør hele året, mest i juni–juli. Årlig gjennomsnittsnedbør er rundt 1800 millimeter. Fordi fjellene mot Honduras sperrer for de østligepassatvindene, har El Salvador et tørrere klima enn de andre landene i Mellom-Amerika.

• Les mer omEl Salvadors geografi,Planteliv i El Salvador ogDyreliv i El Salvador.

El Salvador er Mellom-Amerikas tettest befolkede land. Rundt 87 prosent av befolkningen ermestiser, det vil si etterkommere av både urbefolkningen (maya,pipil,lenca) og spanske kolonisatorer. Om lag 13 prosent er hvite, hovedsakelig av gammelspansk avstamning, men også som resultat av nyere immigrasjon fraEuropa ogMidtøsten. Mindre enn én prosent av befolkningen regnes i dag somurfolk.

Siden 1970-årene har svært mange salvadoranere utvandret til andre land i regionen, særligUSA, og anslagsvis 20 prosent av befolkningen bor nå utenfor landets grenser. På en annen side har El Salvador også mottatt over 100 000 migranter fra Nicaragua og Honduras. 66,7 prosent av befolkningen bor i byområder. Mer enn en tredel av befolkningen lever underfattigdomsgrensen, de aller fleste på landsbygda.

Forventet gjennomsnittlig levealder ved fødsel er 78,6 år for kvinner og 71,3 år for menn (2020).

50,4 prosent av innbyggerne regner seg somkatolikker, 38,2 prosent regner seg somevangélicos, det vil siprotestanter. Av disse siste er de aller flestepinsevenner.

Spansk er offisielt språk. Noen få hundre taler ennå nawat, pipilenes språk, som er i samme språkfamilie somnáhuatl («aztekisk»).

• Les mer omEl Salvadors befolkning.

Grunnloven av 1983 slår fast at El Salvador er en presidentstyrt republikk med skarpt skille mellom statsmaktene. Presidenten velges i allmenne valg for fem år og kan ikke gjenvelges. Dersom en presidentkandidat ikke fårabsolutt flertall, velger den lovgivende forsamlingen den av de to kandidatene som fikk flest stemmer. Presidenten utnevner regjeringen og leder utenrikspolitikken og forsvaret. Den lovgivende forsamlingen har 84 seter; her velges representantene i allmenne valg for tre år samtidig med valgene på ordførere og kommunestyrer.

Etter at borgerkrigen var over i 1992, har landets politikk vært dominert av to store partier og har således vært ganske stabil.FMLN ble dannet av den daværende geriljaalliansen av samme navn og representerer venstresiden.ARENA ble også til under borgerkrigen som en samling av høyrekrefter.

Den dømmende makt ledes av en høyesterett med 15 medlemmer som velges av den lovgivende forsamling for ni år, slik at fem nye velges hvert tredje år. Som i mangelatinamerikanske land har dessuten valgmyndighetene, Det øverste valgrådet, konstitusjonelt samme rang som de tre andre statsmaktene. Det øverste valgrådet ble opprettet i samsvar med fredsavtalene fra 1992, sammen med en ny, nasjonal politistyrke og et menneskerettsombud.

Landet er inndelt i 14 departementer og 262 kommuner.

Landets væpnede styrker omfatter hær, marine og flyvåpen og det er ett års obligatorisk verneplikt for alle menn over 18 år. Kvinner kan avtjene frivillig.

El Salvador er medlem avFN og en rekke av FNs særorganisasjoner, forutenVerdensbanken,Verdens handelsorganisasjon (WHO),Organisasjonen av amerikanske stater (OAS) og Det sentralamerikanske parlament og fellesmarked. El Salvador har også sluttet seg til de aller fleste internasjonale og regionale (i regi av OAS) menneskerettighetskonvensjoner.

• Les mer omEl Salvadors politiske system.

Før spanierne ankom i 1524 var El Salvador bebodd av en rekke folk fordelt på minst tre språkfamilier; maya, pipil og lenca. Mens sistnevnte språklig og kulturelt sto nærtkaribiske ogsøramerikanske folk, tilhører de to førstnevnte det såkalteMesoamerika med sine relativt sterke statsbyggende tradisjoner. Sterkest varpipil-riket Cuzcatlán i de midtre delene av landet, der San Salvador ble grunnlagt i 1525 som ledd i å sikre det spanske herredømmet over Mellom-Amerika.Spania delte territoriet i to såkaltealcaldias mayores; San Salvador og Sonsonate, som senere ble til provinser i det spanske generalkapitanatet Guatemala (som i sin tur tilhørte visekongedømmetNy-Spania ellerMexico).

I 1821 rev først Mexico og siden Guatemala seg løs fra det spanske imperiet. I 1823 ble Den sentralamerikanske føderasjon opprettet og San Salvador og Sonsonate utgjorde den nye provinsen El Salvador. Uoverensstemmelser mellom de to store partiene,liberale ogkonservative, medførte at føderasjonen av Guatemala, El Salvador, Honduras, Nicaragua og Costa Rica ble oppløst i 1839. Mens de konservative, med hovedsete i Guatemala, ønsket mer sentralstyre, en lukket økonomi og en sterkere kirke, ønsket de liberale, med tyngdepunkt i El Salvador, full liberalisering av økonomien og sterke begrensninger i kirkens makt.

El Salvadors politiske utvikling ble således hemmet av flere kriger mellom de to fløyene fra uavhengighetskampene, og etter hvert også med Guatemala som nabostat, i takt med at storebroren i nord ble regionens konservative bastion. Landets økonomiske utvikling ble også hemmet av uroen. De stridende fraksjonene finansierte sine hærer med utenlandske lån og benyttet sin periode ved statsmakten til å betale gjelden. Med det fikk staten preg av å være én fraksjons redskap snarere enn den samlende makt.

Som ledd i enkonsolidering av makten på de liberales hender etter cirka 1870, ble de hittil kollektivt eide urfolksområdene avskaffet i 1882 og jorda i stor grad samlet i hendene på en liten elite. Landets rike jordsmonn ble omgjort til private kaffegods, og i 1900 stokaffeeksport for så mye som 90 prosent av landets inntekter.

Det storekrakket i verdenshandelen i 1929 sende kaffeprisene til bunns og beredte grunnen for et pipil-opprør i Izalco, samt en væpnet oppstand i regi av kommunistpartiet i 1932. General Maximiliano Hernández Martínez (1882–1966) gjordemilitærkupp og sendte hæren mot opprørerne. I massakrene som fulgte, kan så mange som 30 000 mennesker ha blitt drept.

General Hernández satt til 1944, men også i årene som fulgte ble landet styrt av presidenter med bakgrunn i de væpnede styrker. Disse institusjonelt enkle og ofte svært høyreorienterte regjeringene maktet ikke å møte utfordringene som en tiltagende modernisering av økonomi og samfunnsliv reiste. Landets ordensmakter forble private vaktstyrker som var til leie for godseiere og andre. Politisk vold og valgfusk ble vanlig, og parallelt medden kalde krigen og venstreradikale opprør, blant annet påCuba i 1959, dannet det seg også i El Salvador spirendegeriljagrupperinger.

I 1979 grep en gruppe reformorienterte offiserer statsmakten og annonserte en rekke radikale tiltak, blant annet jordreformer. Jordeiere og overklasse satte seg sterkt imot dette, og de mest radikale ijuntaen ble presset ut i takt med at en stadig sterkere og bedre organisert revolusjonær venstreside mobiliserte. I oktober 1980 slo de forskjellige revolusjonære,leninistiske partiene seg sammen i den såkalteFrente Farabundo Martí-fronten for nasjonal frigjøring (FMLN).

Ganske raskt utover i 1980 og 1981 utviklet det seg en blodigborgerkrig som skulle vare til 1992 og koste rundt 75 000 mennesker livet. Sammenlignet med tilsvarende væpnede konflikter iLatin-Amerika i dette tiåret var krigen i El Salvador omfattende. FMLN kunne mønstre opp mot 8000–10 000 soldater og opprettet såkalte frigjorte soner flere steder i landet. Regjeringen mottok etter hvert betydelig støtte fraUSA, mens geriljaen fikk hjelp fraCuba ogNicaragua. Det var også en «skitten krig» i den forstand at hæren ble supplert av anonymedødsskvadroner og begge parter foretok en type «ideologisk rensing» i sine områder.

Etter ti års krigføring (ogBerlinmurens fall) var situasjonen på mange måter uavgjort.FN meglet fram en fredsavtale som trådte i kraft i 1992. FMLN ble omskapt til et politisk parti som i 2000 ble det største partiet i nasjonalforsamlingen, og som vant presidentmakten i 2009 og 2014 etter atARENA hadde vunnet alle valg siden 1989.

Demokratiseringen etter krigen har imidlertid vært mindre vellykket med hensyn til å fordele velstand og gjøre samfunnet fredelig.Gjengkriminalitet har grepet voldsomt om seg, og begge partiene har tydd til militære tiltak mot de såkaltelas maras (kriminelle gjenger).

Flukten av salvadoranere til utlandet, særlig til Mexico, Guatemala, Nicaragua,Canada og USA, har derfor fortsatt etter krigen og endog tiltatt som følge av stadig dårligere økonomiske forhold, samt en serienaturkatastrofer somorkaner,jordskjelv ogtørke.

• Les mer omEl Salvadors historie (før 1990) ogEl Salvadors samtidshistorie (etter 1990).

El Salvador har Mellom-Amerikas fjerde største økonomi.Jordbruk er viktigste næringsvei med hensyn til sysselsettingen og står for 10,7 prosent avBNP i 2015.Kaffe står for mesteparten av eksportinntektene, ogbomull,kokosnøtter ogsukker dyrkes også for eksport. I tillegg eksporteres detreker. Til eget forbruk dyrkes blant annetmais,bønner,ris,hirse oggrønnsaker.Storfehold er viktig. Overføringer fra salvadoranere utenlands er blitt en viktig del av økonomien; en tredel av alle hushold får slike tilskudd og samlet utgjør inntektene herfra like mye som verdien av landetseksport.

El Salvador er Mellom-Amerikas mest industrialiserte land; industrien står for 25,5 prosent av BNP (2015). Det produseres blant annettekstiler,næringsmidler,skotøy,møbler,farmasøytiske produkter,gummivarer,kunstgjødsel ogsement. Salvadoranskebanker og selskaper er gjerne de største i sitt slag i regionen.

Tjenesteytende næringer er største økonomiske sektor med 63,8 prosent av de sysselsatte.Turismen er i utvikling.

USA er viktigste handelspartner (både eksport og import), og i 2001 tok El Salvador i brukUS dollar sommyntenhet for å stabilisere økonomien.

• Les mer omØkonomi og næringsliv i El Salvador

Den niårige grunnskolen er gratis og obligatorisk fra barna er syv år. Skolen er imidlertid dårlig, med klassestørrelser på opptil 50 elever og høyt frafall. Det anslås at 11,7 prosent ikke kan lese og skrive. Mange velger derfor private skoler, som oftest er drevet av et kirkesamfunn. Om lag 39 prosent begynner i videregående skole, som tilbyr et toårig allment og et treårig yrkesrettet løp. Det statlige universitetet, Universidad de El Salvador, ble opprettet i 1841. På 1960-tallet ble det private UCA dannet avjesuittene, og siden er flere private universiteter kommet til.

Etter borgerkrigen er El Salvador regnet som et land med høy grad avpressefrihet. De eldste riksdekkende avisene er fra første halvdel av 1900-tallet, og rundt år 2000 fantes det elleve aviser. Siden 2000 har en rekke nettbaserte aviser vunnet betydelig terreng. Det finnes to statlige samt en rekke privatefjernsynsstasjoner, og omkring 65radiostasjoner.

Arturo Ambrogi (1875–1936) regnes som El Salvadors betydeligstenovelleforfatter; Alberto Masferrer (1868–1932) kanskje den betydeligste tenker. Heimstaddikteren Salvador Salazar Arrué (Salarrué) (1899–1975) skrev innsiktsfullt ompipilenes liv og oppstanden i 1932. Roque Dalton (1935–1975) var en kjent venstreradikalpoet, som dessuten ble likvidert i et internt oppgjør i en av geriljagruppene. Álvaro Menen Desleal (1931–2000) skrevlyrikk, fortellinger ogskuespill. Juristen David Escobar Galindo (1943–) har vunnet seg et kjent navn som poet og forfatter i heleLatin-Amerika.

Folkemusikken har hovedsakelig spanske røtter. Bevart urfolksmusikk er stort sett integrert i afrikansk og europeisk musikk. Kjente komponister er den guatemalanskfødte komponisten José Escolástico Andrino (1817–1862), Domingo Santos (1892–1951), María Mendoza de Baratta (1894–1975) og Victor Manuel López Guzmán (1922–1993). Med hensyn tilpopulærmusikk befinner Sentral-Amerika seg mellom meksikanske og søramerikanske tradisjoner, i El Salvador dominerer sistnevnte og det finnes en egen salvadoranskcumbia, inspirert av den colombianske.

Fotball er den mest populære idrettsgrenen i El Salvador.

• Les mer omMedier i El Salvador,El Salvadors litteratur ogMusikk i El Salvador.

El Salvador er representert iNorge ved sin ambassade iStockholm. Norges ambassade i Mexico ersideakkreditert til El Salvador og det er et norsk honorærtgeneralkonsulat iSan Salvador.

• Latin-Amerika
• Mellom-Amerika
• Mellom-Amerikas historie

• FN-sambandet om El Salvador
• Utenriksdepartements reiseinformasjon om El Salvador
• The World Factbook om El Salvador