Schieles formelle malerutdannelse ble gjort ved Akademie der Bildende Künste iWien 1906–1909, men han opponerte tidlig mot den konservative kunstlæren. I stedet interesserte han seg formodernistiske uttrykksmåter somjugendstil ogGustav Klimts dekorativesymbolisme. Etter at utdannelsen var unnagjort, vendte Schiele seg bort fra sine tidligere foregangsmodeller og videreutviklet dette til en personlig og særegen ekspresjonistisk stil.

Hans karakteristiske stil ble særlig oppnådd ved hjelp av en svært ekspressiv linjebruk. Schiele var en utmerket tegner, og brorparten av maleriene var også preget av det grafiske: Han hadde en tynn, men presis og tydelig strekføring som ga utslag i rette, skarpe linjer. Formene og figurene var gjerne kantete, langstrakte og fordreide. Dermed videreførte Schielejugendstilens bølgende og organiske linjer til en langt mer intens og urolig uttrykkskunst. Dominansen avangulære og vertikale former tydet også på innflytelse fragotikkens formspråk.

I årene 1910–1915 var Schieles verker preget av en mørk og noe dyster fargepalett: Forskjellige brunfarger er spesielt fremtredende, men også sort og grønt. I enkelte av hans bilder kontrasteres dette imidlertid med innslag av lysere og sterkere farger, og det vibrerende samspillet mellom ulike fargenyanser er også med på å intensivere uttrykkskraften. Etter 1915 brukte Schiele i sterkere grad rundere former og en generelt lysere fargepalett.

Til tross for atlandskapsskildringer var en betydelig del av Schieles motivkrets, vakte han fremfor alt oppsikt med sine sterke og dristige menneskeskildringer – deriblant flere selvportretter. Karakteristisk for Schieles figurer er deres merkelige, overdrevne gester og mimikk, ofte i forvridde positurer hvor det ikke alltid er sammenheng mellom ansiktsuttrykk og kroppslig bevegelse. Intens lidelse og uvøren ekstase skildres på denne måten gjerne i ett og samme bilde. Typisk forekspresjonismen gikk han mot troen på det rasjonelle mennesket og fremstilte mennesket som styrt av instinkter, følelser og den indre psyke. Schiele fremstilte den menneskelige naturen som nærmest tvangsmessig utlevert tilseksualiteten, og mange av hans bilder viser nakne, masturberende kvinner og menn. Dette førte til sterke reaksjoner og anklager om «pornografi» i samtiden.

Egon Schieles karriere fikk en brå slutt da han døde avspanskesyken høsten 1918, bare 28 år gammel.

• ekspresjonisme
• Kunst i Østerrike

• Kallir, Jane:Egon Schiele, the complete works : including a biography and a catalogue raisonné, expanded edition, 1998, isbn 0-500-09279-6
• Kallir, Jane:Egon Schiele : life and work, 2003
• Whitford, Frank:Egon Schiele, 1981, isbn 0-500-18183-7