De første ferdene gikk så langt som tilJapan; i 1610 ble det grunnlagt faktorier vedBengalbukta, i Masulipatnam (Machilipatnam) og Pettapoli. På denne tiden haddeNederland monopol på krydderhandelen, og det ble skarp motsetning til det nederlandske kompaniet. Etter massakren i Amboina (Ambon) i 1623, da den nederlandske guvernøren henrettet de engelske handelsmennene på stedet, oppgav engelskmennene handelen på Krydderøyene (Molukkene) og holdt seg til India.

Kompaniet fikk sitt monopol fornyet avOliver Cromwell og ble spesielt hjulpet frem avKarl 2. Det fikk rett til å erverve land, slå mynt, holde egen hær, anlegge festninger, slutte forbund, føre krig og ordne sitt eget rettsvesen. Kompaniet hadde således praktisk talt rettigheter som en suveren makt (1689), og umåtelige inntekter.

I annen halvdel av 1700-tallet ble selskapets karakter forandret; før holdt det seg bare til handelen, og ordnet sine saker selv, men etterRobert Clives seier vedPlassey i 1757 regjerte kompaniet faktisk over store landstrekninger i India, og disse måtte på en eller annen vis underlegges den britiske regjeringens styre.

I 1773 fikk regjeringen rett til å gripe inn i kompaniets administrasjon. Det mistet monopolet på India-handelen i 1813 og på Kina-handelen i 1833. Undersepoyopprøret i 1857–1859 ble alle rettigheter overført til den britiske kronen, og kompaniet oppløst i 1873.

• Englands historie
• handelskompani
• kolonialisme
• Indias historie
• Ostindia