ESA (europeisk romorganisasjon)
Faktaboks
- Også kjent som
- forkortelse forengelskEuropean Space Agency
ESA er en europeisk romfartsorganisasjon som skal fremme europeisk samarbeid forsivile formål innenromforskning, romteknologi og anvendelse avrommet. ESA er en uavhengig organisasjon, men har sterke bånd tilEU gjennom samarbeidsavtaler om konkrete prosjekter.Norge har vært medlem av ESA siden 1. januar 1987. Bindeleddet til organisasjonen erNorsk Romsenter.
Prosjekter
Vitenskapelig program
Innen det vitenskapelige programmet ble første satellitt, COS-B (for måling avgammastråling) skutt opp 9. august 1975. Av senere oppskytninger kan det nevnes kometsondenGiotto i 1985,Hubble-romteleskopet (samarbeid medUSA) i 1990, solsondenUlysses (samarbeid med USA) i 1990,ISO (Infrared Space Observatory, samarbeid med USA) i 1995,SOHO (Solar and Heliospheric Observatory, samarbeid med USA) i 1995,Titan-landingsfartøyetHuygens i 1997, røntgenstråle-observatorietXMM Newton i 1999, fireCluster-satellitter i 2000, gammastråleobservatorietIntegral i 2002,Mars-sondenMars Express i 2003, måne- og teknologisondenSmart-1 i 2003, kometsondenRosetta med instrumentseksjonen Philae i 2004,Venus-sondenVenus Express i 2005,Herschel-romobservatoriet i 2009,Planck-romobservatoriet som skulle studere denkosmiske bakgrunnsstrålingen i 2009Gaia-romobservatoriet for å kartleggestjernene iMelkeveien i 2013,Merkur-sondenBepiColombo (i samarbeid medJapan) i 2018, ogSolar Orbiter i 2020.
Spesielt to av prosjektene – Huygens og Rosetta/Philae – har vakt oppmerksomhet for utmerkede resultater på tross av krevende målsettinger.
ESA er blant annet involvert i de planlagte prosjekteneJames Webb-romteleskopet (samarbeid med USA ogCanada) og Mars-sonden og -roverenExoMars (samarbeid medRussland). Deres eget prosjektEuclid skal kartleggemørk materie ogmørk energi.
Jordobservasjon
Innen jordobservasjon har ESA utviklet satellittene iMeteosat-serien (første oppskytning i 1977),ERS-1 og -2 (opp i 1991 og 1995),Envisat (2000), og er (2015) i gang med det ambisiøseCopernicus-programmet, der første satellitt,Sentinel-1A, ble skutt opp 3. april 2014. Copernicus gjennomføres i et ESA/EU-samarbeid, og det samme gjelder for navigasjonssatellitt-systemetGalileo.
Telekommunikasjon
Romfart
På romfartsiden har ESA utviklet laboratorieseksjonenSpacelab for bruk om bord den amerikanskeromfergen. ESA deltar iDen internasjonale romstasjonen (ISS), og har blant annet bidratt med det ubemannede forsyningsfartøyetATV (Automated Transfer Vehicle) og laboratorieseksjonenColumbus.
I samarbeid med Russland har ESA ved to anledninger (EuroMir 94 og EuroMir 95) hatt to astronauter om bord romstasjonenMir. ESA har hatt flereastronauter om bord ISS, blant annet svenskeChrister Fuglesang, som i 2006 ble første skandinav i rommet.
Bæreraketter
Organisasjon
ESA har 22 fullverdige medlemsland per 2020:
- Belgia
- Danmark
- Tsjekkia
- Estland
- Finland
- Frankrike
- Hellas
- Irland
- Italia
- Luxembour
- Nederland
- Norge
- Polen
- Portugal
- Romania
- Spania
- Storbritannia
- Sveits
- Sverige
- Tyskland
- Ungarn
- Østerrike
I tillegg erSlovenia assosiert medlem og det er gjort samarbeidsavtaler medBulgaria,Kroatia,Kypros,Malta,Latvia,Litauen ogSlovakia. Canada deltar som samarbeidspartner i noen prosjekter.
ESA ledes av et råd med representanter fra alle medlemsland. En generaldirektør, valgt av rådet for en begrenset periode, er øverste administrative leder.
Enheter
ESAs hovedkvarter ligger i Paris. Viktige sentre er:
- ESTEC(European Space Research and Technology Centre) ved Noordwijk i Nederland,
- ESOC(European Space Operations Centre) ved Darmstadt i Tyskland,
- ESRIN(European Space Research Institute) ved Frascati i Italia, og
- EAC(European Astronaut Centre) ved Köln i Tyskland.
Guiana Space Centre iFransk Guyana benyttes som oppskytningsbase.
Økonomi
Organisasjonen opererer med basis i såkalt geografisk retur, som betyr at det i hvert medlemsland plasseres romrelaterte kontrakter for omtrent samme beløp landet bidrar med. Norges bidrag til ESA har økt fra noe under 100 millioner kroner i 1987 til nærmere 500 millioner kroner i 2015.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.