EGNOS
Kartet viser dekningsområdet og monitorstasjonene til EGNOS. Fem av stasjonene ligger på norsk jord.
Moderne maritim GNSS-mottager som kan benytte tilleggstjenesten fra EGNOS (SBAS). Symbolet på skjermen øverst t.h. viser når tjenesten benyttes.
Spredningsdiagram (nøyaktighet) for 12 timer med posisjonsdata fra GPS og EGNOS-korreksjon. Målingene er tatt med mottageren i figuren over, og viser et standardavvik på 0,15 meter.
EGNOS er et europeisk satellittsystem som bidrar med tilleggssignaler for å bedre nøyaktighet og pålitelighet tilGPS iEuropa. Signalene sendes ut frageostasjonære satellitter og kalles derfor også Satellite Based Augmentation System (SBAS). Andre SBAS-system som har samme funksjonalitet i andre regioner er blant annet WAAS, MSAS og GAGAN. Signalene fra alle SBAS-systemer er fritt tilgjengelige. EGNOS har vært operativt siden 2009 og sertifisert for luftfart siden 2011.
Faktaboks
- Etymologi
- avEuropean Geostationary Navigation Overlay Service
Utvikling og oppbygning
EGNOS er et samarbeidsprosjekt mellom den europeiske romfartsorganisasjonenESA,EU-kommisjonen og luftfartssikkerhetsorganisasjonenEUROCONTROL, og ble utviklet som en forgjenger til satellittnavigasjonssystemetGalileo.
Systemet består av en 40 monitorstasjoner (RIMS), fordelt på bakken over hele Europa, to kontrollsenter, seks kommunikasjonsstasjoner og tre geostasjonære satellitter.
Monitorstasjonene logger og analyserer GPS-satellittenes navigasjonssignaler, og informasjonen sendes til et hovedkontrollsenter iToulouse. Her gjøres en samlet beregning av korreksjoner til de bane- og klokkedata som GPS-satellittene selv sender ut, samt avionosfærens påvirkning på signaler fra disse GPS-satellittene. Denne informasjonen sendes via EGNOS-satellittene til brukerne. Videre sendes informasjon om kvaliteten i GPS-signalene (såkaltintegritetsinformasjon). Hvis ikke signalene oppfyller spesifikasjon sendes en alarm innen seks sekunder. Integritetsfunksjonaliteten er spesielt viktig inne luftfarten. Informasjonen sendes også viainternett. Korreksjonene gjaldt i begynnelsen kun en avfrekvensene på GPS (L1), men er senere utvidet til å gjelde flere signaler. Tjenesten er først og fremst tiltenktluftfarten, men er også fritt tilgjengelig for andre.
Det finnes også en datatjeneste,EGNOS Data Access Service (EDAS), som i tillegg til navigasjonsmeldingene gir registrerte abonnenter data for GPS,GLONASS ogGalileo fra alle monitorstasjoner i EGNOS. Disse data kan lastes ned fra en EDAS-server etter innlogging. Dette kan være en fordel for brukere som befinner seg langt mot nord der signaler fra geostasjonære satellitter er vanskelig å motta eller på andre steder med begrenset sikt til disse satellittene.
Bruk av tilleggstjenesten EGNOS gir GPS-brukere økt nøyaktighet. Målinger har vist bedre enn én meter i horisontal posisjon og rundt to meter i høyde i dekningsområdet. EGNOS er utformet for å kunne håndtere det russiske systemet GLONASS på samme måte som det amerikanske GPS, men denne funksjonen er hittil ikke tatt i bruk. Også Galileo vil bli inkludert på samme måte når dette systemet er fullt operativt.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Forssell, Børje (1991).Radionavigation Systems.Prentice Hall.
- Kjerstad, Norvald (2022).Elektroniske og akustiske navigasjonssystemer.Fagbokforlaget.
- Misra, Pratap; Enge, Per (2011).Global Positioning System. Ganga-Jamuna Press, MA, USA.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.
Fagansvarlig forElektronisk navigasjon
