Det britiske territoriet i Indiahavet besto først av Chagosøyene og øyeneAldabra, Farquhar og Des Roches i den vestlige delen av Indiahavet. Chagosøyene ble tidligere administrert fraMauritius, som var britiskkoloni frem til 1968, de tre andre øyene avSeychellene, som fikk dem tilbake i 1976, da Seychellene fikk uavhengighet fra Storbritannia.

Mauritius gjør krav på Chagosøyene. I 2019 avsaDen internasjonale domstolen en rådgivende uttalelse om at Mauritius har suverenitet over området. I 2019 vedtokFNs generalforsamling med 116 mot 6 stemmer enresolusjon om at området utgjør en integrert del av Mauritius og med krav om atStorbritannia skulle trekke seg ut av området innen seks måneder. I 2021 kom ogsåDen internasjonale havrettsdomstolen til at Storbritannia ikke har suverenitet over territoriet og kritiserte at det ikke har blitt tilbakeført til Mauritius.

I 2022 startet forhandlinger mellom Mauritius og Storbritannia om suvereniteten. I en fellesuttalelse i oktober 2024 kunngjorde statsministrene i de to landene at Storbritannia skal overføre øygruppen til Mauritius når en nytraktat mellom de to statene er ferdigstilt. Storbritannia ogUSA skal beholde sin felles militærbase Diego Garcia fram til 2123.

Det britiske territoriet i Indiahavet blir brukt som britisk-amerikansk militærbase. Storbritannia betalte i sin tid Mauritius £3 millioner pund da Chagosøyene i 1814 ble skilt fra Mauritius, og har avtalt at øyene skal overføres til Mauritius når de ikke lenger trengs i forsvarsøyemed.

Diego Garcia-basen var av strategisk betydning som marinestasjon underandre verdenskrig og støtter i dag blant annet arbeidet mot ulovlig fiske. Som en fast base midt iIndiahavet har den også fungert som plattform for respons under store miljøkatastrofer somjordskjelv ogtsunamier. Den har i tillegg en funksjon om det er behov for lete- og redningsoperasjoner i det store havområdet.

Territoriet administreres fraLondon av en «Commissioner» oppnevnt avmonarken. Nåværende Commissioner er Nishi Dholakia. Lokalt i territoriet er siviladministrasjonen representert ved enkommandørkaptein i den britiske marinen. Denne er samtidig sjef for de britiske militære i Diego Garcia.

Chagosøyene har i dag ingen fast bosetning, men mellom 1500 og 4000 personer tilknyttet øygruppens sivile administrasjon og amerikansk militærpersonell tjenestegjør på militærbase på Diego Garcia.

Den opprinnelige befolkningen på Chagosøyene ble brakt til øygruppen somslaver fra 1793 for å arbeide påkopraplantasjer (kokos). De kom hovedsakelig fra Mauritius, som da var fransk. Både Mauritius og Chagosøyene ble britiske i 1814.

I 1971 ble det erklært ulovlig å oppholde seg på øyene uten tillatelse. Øyboerne, kalt chagossere eller îlois («øyfolk»), ble da tvangsflyttet til Mauritius for å gi plass til utbyggingen av det militære anlegget på Diego Garcia.

Diego Garcia ble avfolket i 1971, Salomon i 1972 og Peros Bañhos i 1973. Det antas at mellom 1400 og 1700 ble tvangsflyttet fra øyene. De ble i tillegg fratatt retten til å vende tilbake. En stor del av îlois-folket lever i dag i fattigdom i Mauritius, mens en del bor iEngland.

På 1970-tallet betalte Storbritannia £650 000 til Mauritius for bosetting av chagosserne, og på 1980-tallet et tillegg på £4 millioner til Mauritius og representanter for chagosserne i form av et fond som skulle brukes til beste for de tidligere øyboerne. De britiske myndighetene organiserer stort sett årlig besøk for eldre chagossere til øyene og noen chagossere er involvert i miljøforskningen i territoriet.

En høyesterettsdom iLondon høsten 2000 avgjorde at forvisningen i 1970-årene var ulovlig, og at innbyggerne kan vende tilbake, i første omgang til Peros Banhos og Salomon. Îlois-folket som opprinnelig ble forvist fra den største øya,Diego Garcia, krever å komme tilbake dit. Îlois-folket har etter 2002 hatt rett til britisk pass.

• Chagosøyene
• Det indiske hav
• Storbritannias forsvar
• USAs forsvar

• British Indian Ocean Territory