De nederlandske Antiller
De nederlandske Antiller markert på kartet. Aruba, Bonaire og Curaçao i vest, og Saba, Sint Eustatius og Sint Maarten i øst.
.svg){kind=link}
Hollandsk koloniarkitektur i Willemstad, Curaçao
De nederlandske Antiller var fra 1954 til 2010 enføderasjon underlagtNederland. Den besto avNederlands oversjøiske områder, som omfatter to øygrupper iKaribia. Øyene er spredt rundt 800 kilometer fra hverandre:Curaçao (444 km2) ogBonaire (288 km2) ogAruba (193 km2) utenforVenezuelas nordvestkyst, ogSt. Eustatius (21 km2),Saba (13 km2) ogSt. Maarten (34 km2, sørdelen avSt. Martin) øst forJomfruøyene. Aruba løsrev seg fra føderasjonen i 1986, mens de øvrige fortsatte å være en del av den til oppløsningen i 2010.
Faktaboks
- Også kjent som
nederlandskNederlandse Antillen
papiamento (kreolspråk)Antia Hulandes
engelskNetherlands Antilles,Dutch Antilles
I 2010 hadde føderasjonen et areal på til sammen 800 kvadratkilometer med 228 700 innbyggere (2010), derav rundt tre fjerdedeler på Curaçao. Hovedstaden varWillemstad på Curaçao.
Oppløsning
Aruba løsrev seg fra føderasjonen i 1986, og ble en selvstyrt del av Nederland. En folkeavstemning på Curaçao i 1993 gav et solid flertall for fortsatt tilknytning til føderasjonen; resultatet ble det samme ved folkeavstemningene påBonaire,Sint Eustatius,Saba ogSint Maarten i 1994.
På begynnelsen av 2000-tallet ble imidlertid øyenes status et tema på nytt, som følge av en økende misnøye med føderasjonen. Ved nye folkeavstemninger i 2005 gikk bare Sint Eustatius inn for status quo. Den påfølgende avtalen mellom lokale styringsorganer og den nederlandske regjeringen la opp til en reform for oppløsning i 2008. I 2010 ble føderasjonen oppløst.
Etter oppløsningen er Aruba, Curaçao og Sint Maarten selvstyrte, mens Bonaire, Sint Eustatius og Saba har status av kommuner i Nederland (Karibisk Nederland).
Les mer i Store norske leksikon
- Skrevet av:
- Artikkelen inneholder tekst fra:
- Sist oppdatert:
- ,se alle endringer
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.