Christian Schweigaard
Faktaboks
Christian Homann Schweigaard
- Født
- 14. oktober 1838, Christiania (nå Oslo)
- Død
- 24. mars 1899, Kristiania (nå Oslo)
- Begravelsessted
- Vår Frelsers gravlund, Oslo
- Virke
- Jurist og politiker
- Familie
Foreldre: ProfessorAnton Martin Schweigaard (1808–1870) og Caroline Magnine Homann (1814–1870).
Gift 23.5.1867 i Christiania med Thea Meyer (22.3.1846–2.1.1922), datter av grossererThorvald Meyer (1818–1909) og Annichen Mathea («Thea») Tofte (1820–1900).
Søstersønn avPeter Jacob Homann (1816–1868) ogChristian Horrebow Homann (1826–1880); svoger tilAxel Heiberg (1848–1932); svigerfar tilFredrik Stang (1867–1941); morfar tilErling Christophersen (1898–1994) ogChristian Schweigaard Stang (1900–1977).
Christian Schweigaard var en norsk jurist og politiker. Han var Norgesstatsminister fra 3. april til 26. juni 1884 (Aprilministeriet). Han var partileder forHøyre fra 1889 til 1891 og fra 1893 til 1896.
Schweigaard var var finansminister iChristian Selmers regjering fra 1880. Sammen med regjeringens øvrige medlemmer satt underriksrettstiltale i 1883 for å ha nektetsanksjon på en grunnlovsbeslutning om statsrådenes deltagelse iStortingets forhandlinger (statsrådssaken).
3. april 1884 ble Schweigaard sjef for det såkalteAprilministeriet, som 26. juni samme år ble avløst avJohan Sverdrups venstreregjering. Schweigaard varstortingsrepresentant i perioden 1886–1897 ogodelstingspresident i perioden 1889–1891. Han var medlem av unionskomiteen i 1895–1896. Schweigaard varEmil Stangs etterfølger og nære samarbeidspartner.
Bakgrunn
Schweigaard vokste opp iChristiania. Etterexamen artium i 1855 sompreseterist studerte hanjus og blecand.jur. i 1860. Deretter var hanfullmektig i sin onkel P. J. Homanns advokatforretning, studerte ett år iLondon ogParis, og bleoverrettssakfører i 1863. Halvannet år senere ble hanhøyesterettsadvokat og opparbeidet raskt en stor og velrenommert advokatforretning.
Fra 1873 til 1380 var han medlem av Christianiaformannskap, og fra 1879 til 1880 var han byensordfører. Han var medlem av den kongelige kommisjon om utvidelse av Christiania (1873) og den parlamentariske skattekommisjon (1877), foruten medlem avHovedbanens direksjon.
Statsråd
Medlem av regjeringen Selmer
Ved regjeringsomdannelsen i 1880, daChristian Selmer ble statsminister, ble Schweigaard utnevnt tilstatsråd og sjef forRevisjonsdepartementet. Fra 1882 til 1883 var han ved statsrådsavdelingen iStockholm og deretterfinansminister fram til regjeringens oppløsning etterriksrettsdommen i 1884.
Ved riksrettssaken mot statsminister Selmer og hans regjering ble Schweigaard ikke dømt til embetsfortapelse, fordi han først var kommet med etter sanksjonsnektelsen istatsrådssaken, men han ble bøtelagt på de to mindre anklagepunkter.
Aprilministeriet
Dannelsen av en ny regjering ble overlatt tilEmil Stang, men i siste fase ble det erkjent at hans suverene parlamentariske begavelse ikke kunne unnværes i Stortinget, og det ble derfor Schweigaards oppgave å lede «aprilministeriet». Regjeringen ble mottatt med forakt og harme i Stortingets overmektigeVenstre-gruppe, som ikke var innstilt på å nøye seg med en slik kvart seier, og da det også ble klart at den politiske opinionen i Sverige stod på Venstres side, gikk partiet til aksjon.
Forslaget til marinebudsjett ble avvist, med den følge at statsrådJacob Lerche Johansen gikk av. Statsrådene Johan Koren og Lars Christian Dahll ble i medhold avGrunnlovens § 75h innkalt for å forklare seg for Stortinget om regjeringen Selmers planer om å oversitte dommene i riksrettssaken, eventuelt ved makt. Spørsmålsstillingen tillot de to statsrådene å unngå farlige innrømmelser, men de samme muligheter ville ikke Schweigaard ha, som selv hadde deltatt i slike drøftelser i regjeringen, og som også en kort tid under møtet med kongen og Selmer påSofiero sluttet seg til slike planer. Det samlede presset av trusselen om en ny riksrett, et splittet Høyre, svensk opinion og en vaklende konge ble til slutt for stort, og 31. mai søkte regjeringen avskjed, som ble innvilget 26. juni.
Senere politisk aktivitet
Schweigaard gjenopptok deretter sin advokatpraksis. Han ble også valgt inn igjen i hovedstadens formannskap og var ordfører i Christiania i perioden 1885–1888 (bystyremedlem til 1894). Han var dessutenstortingsrepresentant fraHolmestrand i årene 1886–1897 i henhold til Grunnlovens unntak fra bostedsbåndet for tidligere statsråder.
I Stortinget var hanodelstingspresident fra 1889 til 1891 ogparlamentarisk leder for Høyre i årene 1889–1891 og 1894–1895, mensEmil Stang var statsminister. Han var også medlem av den norsk-svenske unionskomiteen som ble nedsatt i 1895. I Høyres organisasjon etterfulgte han Emil Stang som formann i sentralstyret i årene 1889–1891 og 1893–1896. Han var Stangs viseformann i Christiania Høire fra stiftelsen 1884 og formann fra 1889 til 1891.
Betydning
Christian Schweigaard var ingen kampens mann og ingen lederskikkelse, men med sin begavelse og sin evne til å lytte og utjevne motsetninger var han den uunnværlige nr. 2 i partnerskapet med Stang. Ved sitt rettsinn og sin noble karakter fungerte han tillitskapende og samlende i et Høyre som under de mange nederlag var godt på vei til å miste retningssansen.
Schweigaard ble utnevnt til ridder av 1. klasse avSt. Olavs Orden i 1880 og til kommandør av 1. klasse i 1890, og han var kommandør av den svenskeNordstjärneorden.
Utgivelser
Et utvalg
- Om Slesvigs Deling, iMorgenbladet nr. 143 og 145/1864
- Om en Jernbane til Throndhjem, iMorgenbladet nr. 134/1869
- Indkomstskat til Statskassen, iMorgenbladet nr. 138a, 140a og 143a/1878
- Konsulatsagen som politisk Middel, 1893
Avbildninger
Kunstneriske portretter
- Xylografi; gjengitt iNy illustreret Tidende nr. 1/1881 ogSkilling-Magazin nr. 16/1884
- Maleri avAsta Nørregaard, 1902; Formannskapssalen,Oslo rådhus
- Maleri av Nanna Krohg (Schweigaards svigerdatter), 1914;Oslo Bymuseum
- Maleri avJacob Sømme, 1936; Høyres Hus, Oslo
Fotografiske portretter
- Portrett avLudwik Szacinski, 1891;Stortinget
- Portrett av Ludwik Szacinski, 1896; Oslo Bymuseum
- Portrett av Finn Enger, ca. 1870, privat eie
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Gram, H.: biografi iNorsk biografisk leksikon, første utgave (NBL1), bind 13, 1958
- Hambro, C.J.:Oslo Høire gjennom 50 år, 1934
- Helberg, L.:Høyre i Vestfold, Tønsberg 1958
- Kaartvedt, Alf:Kampen mot parlamentarisme 1880–1884, 2. utg., 1967
- Kaartvedt, Alf:Drømmen om borgerlig samling 1884–1918, bind 1 iHøyres historie, 1984
- Lindstøl, Ole Torjesen:Stortinget og statsraadet, bind 1, 1914
- Motzfeldt, K.:Dagbøger 1854–89, 1908
- Nielsen, Yngvar:Under Oscar IIs Regjering, 1912
- Norsk forfatterleksikon, bind 5, 1901
Faktaboks
- KulturNav-ID
- 8a72d9e2-59d6-45a6-8a4e-c49694c7716e
- Historisk befolkningsregister-ID
- pf01053257013181
- Skrevet av:
- Artikkelen inneholder tekst fra:
- Sist oppdatert:
- ,se alle endringer
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.
Fagansvarlig forNorges historie fra 1884 til 1940
