Charles Ives var en amerikanskkomponist. Som komponist var han nesten helt upåaktet i sine mest produktive år, fra rundt 1900 til første del av 1920-årene. I 1960- og 1970-årene kom et gjennombrudd for hans musikk som gjorde at han betraktes som en av USAs betydeligste komponister.

Ives studerte vedYale University og arbeidet i forsikringsbransjen frem til 1929. Hans musikalske gjennombrudd i siste halvdel av 1920-årene hang ikke minst sammen med at Ives i sin isolerte komponisttilværelse foregrep flere sentrale komposisjonsprinsipper i etterkrigstidens musikk; hans musikk er sterkt ukonvensjonell og eksperimenterende. Han brukte blant annetatonale ogpolytonale prinsipper,clusterteknikker ogkvarttoner, kompliserte rytmiske strukturer ved bruk avpolymetrikk ogpolyrytmikk, og føyde ofte dette sammen medsalme-,marsj- og populærmelodier til et collageaktig hele.

Ives kunne, som iThe Unanswered Question (1908), la forskjellige grupper avorkesteret spille sin egen musikk uavhengig av andre og ladirigenten bestemme når de ulike gruppene skulle starte å spille, en foregripelse avaleatoriske prinsipper i nyere musikk. Hensikten var å skape en enhet ut fra mangfoldige og høyst uensartede elementer, og det kan på mange måter sees på som en videreføring av prinsippene iGustav Mahlers symfonier.

Verklisten omfatter femsymfonier (nr. 3,The Camp Meeting, 1904–1911),Orchestral Set No 1–2 (nr. 1,3 Places in New England, 1903–1914), tostrykekvartetter, treklaversonater (nr. 2,Concord, Mass., 1840–1860, 1909–1915, med det berømte forordetEssays Before a Sonata),3 Pieces (for toklaverer stemt en kvarttone fra hverandre, 1923–1924), sanger, orgelverker og en lang rekke betydelige korkomposisjoner.