Weber hadde sansen forwienerklassisismens faste formsans og komponerte musikk med et stramt og konsist musikalsk uttrykk. Samtidig er det lett å merke at den tidlig-romantiske musikken er farget av det tyske landskapets gåtefulle, men samtidig varme hemmelighet.

Webersromantikk kommer også til uttrykk i de musikalske formene: Han unngår for det mestepolyfoni og opprettholder strenge, lukkede former i karakterstykkene og variasjonsverkene. Unntaket er de sceniske verkene. Webers romantiske uttrykk kommer tydeligst i en enkel folkelighet. Samtidig er Webers verk full av briljans, rytmisk eleganse og pregnans paret med naiv inderlighet – alt uten billigvirtuositet.

I sin vokal- og instrumentalmusikk inspirerte WeberFrédéric Chopin,Franz Liszt,Hector Berlioz og senereGustav Mahler.Klarinett var Webers instrument fremfor alle andre, ogkonsertene ogouverturene inntar stor plass blant hans verk. I konsertene oppnådde han god balanse mellom solist-delene og orkesterpartiene. Ogsåkammermusikken har samme preg som orkestermusikken – balansen mellom de solistiske og de «orkestrale» avsnittene.

Weber uttrykte seg ofte i skrift, og hans artikler og brev viser ideer om «allkunstverket», som senere dannet grunnlaget for Wagners «Gesamtkunstwerk». Weber kom til å innlede en ny fase i romantikkens utvikling. Som operadirigent anses han å være den første moderne opera-kapellmester. Ingen detalj var uviktig ved en operainnstudering, og dirigenten skulle være operaforestillingens kunstneriske midtpunkt. Mellom scene og orkestergrav skulle dirigentens vilje utgjøre en samlet enhet ved en operaforestilling.

Carl Maria von Weber viste musikalske ferdigheter meget tidlig, og faren ønsket å gjøre gutten til vidunderbarn. Faren, som i perioder var kapellmester for et omreisende teaterselskap, skaffet Carl Maria tidlig undervisning iklaver ogmusikkteori hos forskjellige lærere – som regel hos musikklærere i de byene de besøkte. AvMichael Haydn fikk han undervisning iSalzburg i 1797, av Johann Nepomuk Kalcher og Giovanni Valesi iMünchen i 1798–1800.

Weber opptrådte offentlig første gang 13 år gammel og fikk samtidig utgitt et verk. Han besøkteWien ogHamburg, og iAugsburg ble hans operaPeter Schmoll oppført i 1803. I 1803–1804 studerte han medAbbé Vogler, og på Voglers anbefaling ble Weber ansatt som kapellmester iBreslau (nåWrocław) i 1804.

Etter å ha avsluttet tjenesten i Breslau ble Weber musikkintendant hos prins Eugen av Würtemberg og sekretær hos prins Ludwig iStuttgart 1807–1810. Etterintriger ble Weber utvist fra Stuttgart i 1810, men etter omfattende reiser med besøk iDarmstadt ogFrankfurt am Main fremstod Weber som pianist med betydelig og voksende suksess iSveits ogTyskland, med München ogBerlin som baser.

1813 ble Weber leder for den tyske opera iPraha, og fra 1817 var han hoffkapellmester vedDresden-operaen. I 1821 komponerte Weber operaenDer Freischütz, operaen som ble den første tyske romantiske opera, og som skaffet Weber en enorm berømmelse.

I anledning atCovent Garden i London bestilte en engelsk opera av Weber, skrev hanOberon. Dette var en opera han arbeidet på i flere år. Weber, som allerede var dødssyk avtuberkulose, kom tilLondon viaParis og uroppførteOberon i april 1826. Etter å ha dirigert og gitt adskillige konserter i London, døde Weber seks uker etter uroppførelsen avOberon, 12. april.

• Peter Schmoll und seine Nachbarn (1803)
• Silvana (1810)
• Abu Hassan (1811)
• Jegerbruden (1817–1820)
• Euryanthe (1823)
• Oberon (1826)

• Symfoni nr. 1 i C-dur (1807)
• Symfoni nr. 2 i C-dur (1807)
• Grande Ouverture, op. 8 (1807)
• OuverturenBeherrscher der Geister, op. 27 (1811)
• Konzertstück for klaver og orkester, op. 79 (1821)
• Konsertino for klarinett og orkester, op 26 (1811)
• Konsert forfagott og orkester, op 75 (1811, revidert i 1822)
• Andante e Rondo Ungarese for fagott og orkester, op. 35 (1813)
• Konsertino forhorn og orkester, op 45 (1815)

• Natur und Liebe,kantate for 6 stemmer og klaver, op. 61 (1818)
• Jubel-Kantate forsopran,alt,tenor,bass ogkor og orkester, op. 58 (1818)
• Der erste Ton for kor og orkester, op. 14 (1808)
• HymneIn seiner Ordnung schafft der Herr, for kor og orkester op. 36 (1812)
• Kampf und Sieg for kor og orkester, op. 44 (1815)
• Missa Sancta Nr. 1 for kor og orkester (1818)

• Klaverkvartett i B-dur (1809)
• Klavertrio i g-moll, op. 63 (1819)
• Grand Duo concertant for klarinett og klaver, op 48 (1816)

• Grosse Sonate für pianoforte i C-dur, op. 24 (1812)
• Sechs Fughetten, op. 1 (1798)
• Moment o capriccioso, op. 12 (1808)
• Grande Polonaise, Ess-dur, op. 21 (1808)
• Aufforderung zum Tanz, op. 65 (1819)
• Polacca brillante, op. 72 (1819)