Camphill-bevegelsen er basert på den såkalte landsbymodellen. Tanken er at utviklingshemmede skal leve mest mulig sosialt integrert i små landsbyer. I landsbyens hus bor de sammen med medarbeiderne og deres barn og blir på denne måten en del av en større familie.

Foruten bofellesskap legges det vekt på fellesskap i arbeid. Det drives et variertbiodynamisk landbruk som dekker det meste av landsbyens behov for landbruksprodukter. Det finnes også ulike verksteder der det lages produkter som selges på det åpne markedet.

Kulturlivet tillegges stor betydning med teateroppførelser, dans og konserter. Feiringen av dekristne høytidene og årstidsfester inngår som en selvfølgelig del av livet i landsbyene.

Da Østerrike ble innlemmet i det tyske riket i 1938 emigrerte Karl König sammen med andre leger til Skottland. Her grunnla han og hans medarbeidere i 1940 Camphill i byen Camphill utenfor Aberdeen som et hjem for barn med utviklingshemning. Det var i forlengelsen av dette König i 1950-årene utviklet landsbymodellen.

König kom tidlig i kontakt medRudolf Steinersantroposofi og ble særlig påvirket av hans sosiale oghelsepedagogiske ideer.

I Norge finnes det seks Camphill-landsbyer, foruten Vidarsåen som er den mest kjente, er det Hogganvik, Jøssåsen, Rotvoll, Vallersund gård og Solborg.

TidsskriftetLandsbyliv er et organ for Camphill-bevegelsen i Norge.

• antroposofi
• Rudolf Steiner

• Camphill Norge
• Camphill Storbritannia
• Camphill Nord-Amerika

• Christie, Nils (1989),Bortenfor anstalt og ensomhet. Oslo: Universitetsforlaget.
• Edlund, Bente (2010), Kulturøyer – Antroposofiske tiltak for mennesker med spesielle behov: 1924-1990. Oslo: Antropos.
• Egge, Christian (2017),Menneske først og fremst. Innblikk i Camphill-landsbyene i Norge. Oslo: Kagge forlag.
• König, Karl (1998),Impulser for en sosial fremtid. Oslo: Antropos
• Midttun, Gro og Sven Grotdal (2005),Vidaråsen: Livet i en Camphill-landsby. Sandefjord: Purgatorio forlag.