Innenmekanikken utgjør CGS-systemet etkoherent enhetssystem. Det er identisk med MKS-systemet som inngår i SI-systemet, bortsett fra i valg av grunnenheter. SI-systemet har valgtmeter ogkilogram som grunnenheter i stedet for centimeter og gram.

Innen elektromagnetisme er det definert to koherente CGS-systemer, detelektrostatiske og detelektromagnetiske, samt et tredje ikke-koherent system, detabsolutte ellergausske CGS-systemet. Den vesentlige forskjellen på disse systemene ogMKSA-systemet som inngår i SI, er at man i MKSA definererampere (A) som en egen grunnenhet for elektromagnetiske størrelser.

I detelektrostatiske CGS-systemet defineres elektromagnetiske størrelser ved atpermittiviteten for tomt rom settes lik én, og i detelektromagnetiske ved atpermeabiliteten for tomt rom settes lik én. Dermed blir det mulig å uttrykke alle elektromagnetiske enheter ved hjelp av de tre grunnenhetene. Men fordi produktet av permittiviteten og permeabiliteten i tomt rom skal være lik 1/c² (hvorc erlyshastigheten), vil samme størrelse få forskjellig måltall og dimensjon i de to systemene. For eksempel blir den elektrostatiske enheten for elektrisk strøm cm^3/2g^1/2s^–2 = 3,336·10^–10 A, mens den elektromagnetiske blir cm^1/2g^1/2s^–1 = 10 A. Forholdet mellom dimensjonene er cm/s og forholdet mellom tallverdiene er lik lyshastigheten, målt i cm/s.

I detgausske CGS-systemet, som er det som har vært mest brukt, er elektrostatiske størrelser hentet fra det elektrostatiske systemet, mens elektrodynamiske og magnetiske størrelser er hentet fra det elektromagnetiske systemet. Det gausske systemet er derfor ikke koherent.

Selv om alle enheter i CGS-systemene kan uttrykkes ved hjelp av grunnenhetene, er det innført spesielle navn på de mest vanlige enhetene. Eksempler på avledede enheter i mekanikk:

Ielektromagnetismen har man til dels brukt de samme navnene som i MKSA-systemet med forstavelsenstat- for elektrostatiske ogab- for elektromagnetiske enheter. Men for noen få enheter er det også fastsatt egne navn, for eksempel:

CGS-systemene, spesielt det gausske, var praktisk talt enerådende for vitenskapelig bruk innen fysikk i over hundre år. Etter at MKS-standarden ble innført på 1940-tallet og SI-systemet ble vedtatt som internasjonal standard, har utbredelsen av CGS-systemet gått gradvis tilbake. I dag er bruken begrenset til noen, få vitenskapsområder i USA, blant annet innen astrofysikk. For teknisk bruk var ingen av CGS-systemene velegnede, og CGS-enhetene ble raskt avløst av de praktiske enhetene da de ble tatt i bruk omkring 1890.

• Elektrisitet (måleenheter)
• Enhetssystemer
• Elektrostatisk CGS-enhet
• Elektromagnetisk CGS-enhet