Blytt-Sernanders klimavekslingsteori er en teori som beskriverklimavekslinger sidensiste istid og setter dem i sammenheng med innvandring av arter tilden norske floraen. Teorien ble først fremsatt i 1876 av den norske botanikerenAksel Gudbrand Blytt og siden utbygd og modifisert av den svenske botanikererenRutger Sernander.

Det var stubbelagene avfuru- ogbjørkerøtter itorvmyrene som førte Blytt inn på teorien. Hvert stubbelag representerer en tørr tid, og det mellomliggende torvlag en fuktig periode. Opprinnelig gikk teorien ut på at de forskjellige elementer av floraen er kommet inn i følgende rekkefølge etter istiden:

1. denarktiske gruppe i en relativt tørr, kontinental periode –fjellplantene ogreinrosefølget
2. densubarktiske gruppe i en kjøligere og fuktigere tid –bjørkeskog og planter i bakliene
3. denboreale gruppe i en tørr og varm tid – plantene på tørr grunn, i berg og urer, for eksempelhassel,alm,lind, kungsfølget
4. denatlantiske gruppe i en fuktig tid – for eksempelbarlind,bergflette,jordnøtt ogramsløk
5. densubboreale gruppe i en tørrere tid – særlig ved Oslo- og Skiensfjorden, for eksempelmisteltein,kubjelle,bakkekløver oghjorterot
6. densubatlantiske gruppe i en fuktigere tid, som danner overgangen til den tørrere nåtid. – for eksempel agderstarr ogsørlandsvikke

Med støtte i nyere undersøkelser kunne Sernander påvise at Blytts to første plantegrupper, den arktiske og den subarktiske, var heterogene og ikke lenger kunne opprettholdes slik som Blytt hadde gruppert dem. Det er dessuten antatt at en del planter ute ved kysten kan ha overlevd den siste istiden på isfrie områder.

Men de følgende grupper er blitt stående og har beholdt de navn som Blytt gav dem. For de tre grupper, den boreale, den atlantiske og den subboreale, innførte Sernander fellesnavnet denpostglasiale varmetid. Overgangen fra den varme, subboreale periode (som svarer tilbronsealderen) til den kalde, subatlantiske periode har etter Sernander vært et katastrofalt klimaskifte i Norden. Det er blitt tidfestet til midten av det siste årtusen før vår tid og viser seg som en mørk strek på profilene i torvmyrene.