Manglende vedlikehold førte til at både tribune- og garderobeanlegg ble svært nedslitt, men atmosfæren og kvaliteten ble bevart. Fra 1990-årene pågikk det en diskusjon om Bisletts fremtid med ulike planer for modernisering og ombygging av anlegget. De mest radikale forslagene gikk ut på å rive hele anlegget og bygge et stort nytt stadion med forretningssenter. Etter protester fra blant annet naboene ble disse planene redusert. Det kom også frem forslag fra naboer og verneinteressene om å bygge en ny friidrettsbane med åtte løpebaner innenfor rammen av det eksisterende tribuneanlegget, der også Bisletts verdi som kulturminne ble ivaretatt.Oslo bystyre vedtok imidlertid å rive anlegget, og etter at ankesakene fra verneinteressene hadde blitt avslått, ble Bislett revet i 2004.

Nye Bislett stadion ble åpnet i 2005 med publikumskapasitet på 15 400 tilskuere til friidrett og fotball og 17 000 personer til konserter (9000 på tribunen og 8000 på banen). I tillegg til utearealene er det løpebane innendørs under tribunene for helårsbruk. Runden har en lengde på 546 meter. Det er også plass innendørs til trening forsprint oghopp.

Etter OL i 1952 og fram til 1980-tallet hadde Bislett status somskøytesportensMekka. I alt ble det avholdt 13 VM og 10 EM på skøyter. I tillegg ble det arrangert tradisjonelle nyttårsløp og jevnlig andre stevner med internasjonal deltagelse. Den generelle idrettsinteressen i Norge var enorm i tiårene etter andre verdenskrig, og i store deler av denne perioden sto ikke skøyter tilbake forlangrenn ellerskihopp som nasjonalidrett.

Publikum på Bislett var kjent som det mest høylytte og kunnskapsrike. I tillegg var arenaen mer intim enn mange av hovedarenaene i andre land.Bislettbrøletble et begrep verden over innen både skøyter og friidrett. Bislett var som oftest fullsatt til alle større skøytestevner i en tid der arenaen hadde tilskuerplass til 26 000–28 000.

Spesielt minneverdig var OL i 1952 da Hjalmar Andersen tok tre gullmedaljer her.Per Ivar Moe ble verdensmester på skøyter i 1965, og de fire «S-ene» –Sten Stensen,Jan Egil Storholt,Kay Arne Stenshjemmet ogAmund Sjøbrend – tok firedobbelt under EM i 1976 og tredobbelt under VM i 1981.

I tillegg til mesterskapene huskes landskampen motSovjetunionen i 1963 da fire nordmenn gikk under verdensrekorden på 5000 meter ogKnut Johannesen var bestemann med tiden 7.37,8. I alt ble det satt 14 verdensrekorder på skøyter på Bislett stadion. Andre minnerike rekorder varFred Anton Maiers 10 000 meter under EM i 1968 med tiden 15.20,3 ogEric Heidens sammenlagtrekord under VM i 1979.

I friidrett har det (per mai 2024) blitt satt 61 offisielle verdensrekorder på Bislett stadion. EM i friidrett ble arrangert på Bislett i 1946, derGodtfred Holmvang ble mester i tikamp. I englobal idrett som friidrett er Bislett et kjent navn over hele verden.

Den første verdensrekorden ble satt av Adriaan Paulen fraNederland i juli 1924, med 1.03,8 på 500 meter. Allerede på 1920-tallet ble grusbanen på Bislett kjent verden over for å være blant de raskeste. Banens gode rykte spredte seg, og i mange tiår kom verdens beste utøvere til Bislett for å løpe fort. For selv om utøvere somSverre Strandli (slegge),Terje Pedersen ogTrine Hattestad (spyd) har satt rekorder i de tekniske øvelsene, er det først og fremst løpsøvelsene i mellom- og langdistanse Bislett er mest kjent for. Det var nok raske baner andre steder også, men løperne kom ofte til Bislett i god form siden de virkelig trodde på å løpe fort her. Svært kunnskapsrikt og engasjert publikum, intim arena og ofte gunstige værforhold for lengre løp spilte nok vel så mye inn.

Etter at ulike arrangører hadde stått for stevnene, med svært varierende økonomiske resultater, ble Bislettalliansen dannet i 1965 av klubbeneBUL,Tjalve ogVidar. Siden har alliansen stått for de største friidrettsstevnene, og da særlig det årlige, internasjonale stevnetBislett Games. Fra 1998 ble Bislett Games en del av de årligeGolden League-stevnene, som fra 2010 ble erstattet avDiamond League. Alliansen deler også utBislettmedaljen, en utmerkelse til friidrettsutøvere som har utmerket seg spesielt på Bislett, samt til idrettsledere og funksjonærer som har markert seg særlig i historien til Bislett Games.

Interessen for friidrett har gjennom historien vært mer ujevn enn den i flere tiår var for skøyter. De norske prestasjonene har også hatt sine høye topper og dype bølgedaler. På de største kveldene har imidlertid Bislett vært fullsatt også på sommerstid, og en lang rekke av de største friidrettsstjernene har fått oppleveBislettbrølet.

Etterkoronapandemien har arenaen på ny vært utsolgt til Bislett Games,med rundt 15 000 tilskuere. I disse årene har også norsk friidrett gått inn i en ny storhetstid, anført av utøvere somKarsten Warholm ogJakob Ingebrigtsen. Warholm satte i 2021 den hittil siste offisielle verdensrekorden på Bislett med tiden 46,70 på 400 meter hekk.

De øvrige norske rekordsetterne på Bislett erSverre Strandli med to sleggerekorder,Terje Pedersen med to spydrekorder med blant annet 91,72 meter i 1964, Grete Waitz med to 3000 meter-rekorder,Ingrid Kristiansen på 5000 meter og 10 000 meter,Trine Hattestad med 69,48 meter ispyd i 2000.

Av berømte rekorder fra Bislett stadion, holder mangeRon Clarkes på 10 000 meter i 1965 med tiden 27.39,4 som den aller mest kjente.Sebastian Coes 800 meter-rekord i 1979 med tiden 1.42,33, Coes erkerivalSteve Ovetts tangering av Coes 3.32,1 på 1500 meter i 1980,Haile Gebrselassies på 10 000 meter i 1997 med tiden 26.31,32 ogTirunesh Dibaba på 5000 meter i 2008 med tiden 14.11,15 er noen andre av de aller største øyeblikkene på løpebanen. Etter Dibabas rekord i 2008 er det kun Karsten Warholm i 2021 som har satt verdensrekord på Bislett.

Det største idrettsarrangementet på Bislett har tradisjonelt værtHolmenkollstafetten med start og målgang inne på stadion. Som fotballarena har Bislett vært hjemmebane forVålerenga,Skeid,Lyn ogFrigg. I 2024 spiller Lyn sine hjemmekamper på Bislett.

Bislett blir ofte benyttet som arena for konserter og festivaler, siden 2014Findings festivali august med opp mot 20 000 besøkende.

På muren på utsiden av tribunene i Nordre sving ble det etter OL i 1952 satt opp en plakett med navnet på alle gullmedaljevinnerne. På sørsiden ble det reist statuer avGrete Waitz i 1984 og avHjalmar Andersen i 1993, begge utført avNils Aas. Etter byggingen av nytt stadion er de to statuene flyttet til Bisletts nordlige hjørne.