Benjamin Vogt
Faktaboks
- Født
- 16. mai 1863, Kristiansand
- Død
- 1. januar 1947, Oslo
- Virke
- Jurist, politiker og diplomat
- Familie
Foreldre: Statsråd NilsVogt (1817–94) og Karen Magdalene («Kaia») Ancher Arntzen (1819–70).
Gift 20.4.1888 med Andrea Severine Heyerdahl (1.2.1864–9.3.1946), datter av brigadelege Stener Severin Heyerdahl (1811–83) og Valentina Egedia Sem (1826–96).
Bror av NilsVogt (1859–1927); tremenning av JohanVogt (1858–1932), Nils CollettVogt (1864–1937) og RagnarVogt (1870–1943).
Benjamin Vogt var en norsk politiker (Høyre) ogdiplomat. Han ble i 1885cand.jur. Vogt var i perioden 1886–1890redaktør avChristianssands Tidende, i 1892–1897 sekretær for Høyressentralstyre og i 1898–1899 politisk redaktør iMorgenbladet.
I oktober 1903 gikk han med iFrancis Hagerups regjering som medlem av statsrådsavdelingen iStockholm, og ble senere sjef forHandelsdepartementet. Han gikk av i mars 1905.
Vogt deltok iKarlstadforhandlingene høsten 1905. I 1906 ble hanNorges førstesendemann i Stockholm og arbeidet for å lege en del av sårene somunionsoppløsningen hadde medført.
Han var i årene 1910–1934 sendemann iLondon, der han tjenestegjorde underførste verdenskrig og klarte balansegangen som «nøytral alliert». Vogt var delegert tilFolkeforbundets forsamling i 1926. Han var dommer i voldgiftssaken mellom Norge ogUSA i 1922 og iGrønlandssaken i 1932–1933. Vogt var medlem av den fastevoldgiftsdomstolen iHaag fra 1933.
Vogt utga en rekke politiske skrifter, dessuten erindringeneIndtil 1910 (1941) ogEfter 1910 (1945).
Benjamin Vogt var sønn av embetsmann og politikerNils Vogt (1817–1894).
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.
Fagansvarlig forNorges historie fra 1884 til 1940
