Ben Jonson var enengelsk forfatter; nest etterWilliam Shakespeare den betydeligste avrenessansensdramatikere i England og i sin tid den mest anerkjente. Han var antakelig født iLondon, og ble oppdratt vedWestminster School. Etter en tids krigstjeneste iNederland kom han tilbake til London, hvor han ble skuespiller og teaterforfatter. I 1597 fikk han et kort fengselsopphold for sin andel i et politisk anstøtelig skuespill. Året etter drepte han en medskuespiller i slagsmål, men som lesekyndig slapp han å blihengt.

Omtrent på samme tid ble hans første betydeligekomedie,Every Man in His Humour, oppført med Shakespeare blant rolleinnehaverne, og i 1599Every Man out of His Humour, der han også innledet en berømt feide med rivaliserende forfattere. Han ville forbedre komedien og bringe den nærmere de klassiske forbildene. «Humour» betyr hos Jonson nærmestmani, og titlene peker hen på hans forkjærlighet for densatiriske fremstilling av karaktertyper med overdrevne vaner og lidenskaper. Han fremstiller også det borgerlige liv i London med saftig realistisk satire.

TragedieneSejanus His Fall (1603) ogCatiline His Conspiracy (1611) hører til de hyppigst omtalte på hele 1600-tallet. De er lærde og kraftfulle, men stive, og er nå nærmest glemt. Derimot spilles fremdeles den lystig-ironiske komedienVolpone, or the Fox (1606), hvor menneskenes rovdyrdrifter blir stilt i et grelt lys, og de muntre komedieneEpicoene, or the Silent Woman, The Alchemist (1610) ogBartholomew Fair (1614).

Fra og med 1605 skrev Jonson også en mengdemaskespill (masques) forhoffet, og så vel der som i hans dikt og ihyrdedramaetThe Sad Shepherd (som han etterlot uferdig) kommer hans fine lyriske talent frem.Drink to Me Only with Thine Eyes er en sang som hver engelskmann kjenner. Han ble i gavnet, om ikke i navnet, den førstepoet laureate i England, da han fikkhoffgasje avJakob 1 i 1616. Samme år utgav han en samling av sine skuespill og «entertainments» og innledet dermed en praksis som blant annet førte til at Shakespeares skuespill ble samlet noen år senere. Jonson beundret Shakespeare, selv om han i motsetning til denne varklassisist på sin hals. I sineprosabetraktningerTimber: or, Discoveries (utgitt i 1641) gjorde han seg til talsmann for tålmodig studium og disiplin som grunnlag for diktningen. UnderKarl 1 mistet han sin popularitet ved hoffet.

Jonsons verker ble utgitt i 11 bind av C. H. Herford og P. og E. Simpson i perioden 1925–1952 med enbiografi av Jonson i bind 1–2.