
Australia
Faktaboks
- Offisielt navn
- Commonwealth of Australia
- Norsk navn
- Australia
- Verdensdel
- Oseania
- Hovedstad
- Canberra
- Statsform
- Konstitusjonelt føderalt monarki
- Statsoverhode
- Charles 3.
- Statsminister
- Anthony Albanese
- Landareal
- 7 692 020 km²
- Totalareal
- 7 741 220 km²
- Innbyggertall
- 27,2 millioner (2024)
- Forventet levealder
- 81,2 år for menn og 85,3 år for kvinner (2020 - 2022)
- Offisielt/offisielle språk
- Intet (engelsk de facto)
- Religion
- Kristendom
- Nasjonaldag
- 26. januar
- Toppnivådomene
- .au
- Valuta
- Australsk dollar (A$) à 100 cents




Australia er enføderal stat iOseania, etmonarki og medlem avSamveldet av nasjoner. Australia er verdens sjette størstestat etterareal, og omfatter hele det australskekontinent (det egentlige Australia) plussTasmania. Landet har kyst tilIndiahavet i vest og tilStillehavet i øst. Nærmeste naboland erPapua Ny-Guinea,Indonesia ogØst-Timor i nord.
Australia forvalter en sektor avAntarktis og flere mindre øyer og øygrupper i Stillehavet og Indiahavet.
Befolkningen er på omtrent 27 millioner innbyggere (2024).Hovedstaden erCanberra.
Australiasurbefolkning består av to grupperurfolk:aboriginer og øyboere iTorresstredet. I 2021 utgjorde urbefolkningen 3,8 prosent av Australias befokning. I dag er de fleste innbyggerne avbritisk herkomst. Det meste av kontinentet er folketomt, og Australia er en nasjon av byboere. Økonomien er velutviklet, og mesteparten av inntektene kommer framineraler, jordbruksvarer og industri.
Australias geografiske isolasjon gjør at det finnes mangeendemiske arter.
Opprinnelsen til landets navn er latin: Terra Australis, Sørlandet.Australias nasjonalsang erAdvance, Australia Fair (Fremad, vakre Australia).
- Les mer omAustralias nasjonalsang ogAustralias flagg og våpen.
Geografi og miljø


Utenfor nordøstkysten av Australia liggerGreat Barrier Reef, verdens lengstekorallrev, og hjem til et rikt antall skapninger. På bildet vises sjøstjerna Blå Linckiastjerne.
Den 25 760 kilometer lange kysten er forholdsvis lite innskåret. I den vestlige halvdelen av Australia er det etplatålandskap, i det indre er detørkenområder. Den nordlige delen av landet har vegetasjon som spenner fra tropiskregnskog til sletter samt ørken. I øst finnes tropiskregnskog og fra nord til sør fjellkjedenGreat Dividing Range. Utenfor nordøstkysten liggerGreat Barrier Reef, verdens lengstekorallrev.
Det er få store elver, lengst erMurray (2570 kilometer) med tilløpeneDarling og Murrumbidgee. Største innsjø erEyresjøen, når den en sjelden gang fylles opp.
Plante- og dyrelivet har utviklet mange arter som er spesielle for Australia, blant annetdingohund, pungdyrenekenguru ogkoala, ogkloakkdyrenenebbdyr ogmaurpinnsvin. Flere dyr er innført og har spredd seg sterkt (kanin,kamel). Blant særegne fuglearter merkessvartsvane,emu,lyrehale og latterfugl (kokaburra). Av slangeartene er mer enn halvparten giftige. I tropiske strøk finneskrokodiller i elvene. I det indre er det busk- og ørkenvegetasjon. Mange arter aveukalyptustrær vokser i Australia.
Australia er jordens tørreste bebodde kontinent. I nord er klimaet tropisk medregntid om sommeren (oktober–april) og tørr vinter. I sørøst og lengst sørvest (Perth) er klimaetsubtropisk ogtemperert; i det indre er det ubetydelig nedbør.
Folk og samfunn

Det er tettest befolkning i sørøst, med landets tre største byerSydney,Melbourne ogBrisbane. I vest er den største byenPerth og i sørAdelaide. Det er ellers store folketomme områder. 86,6 prosent av befolkningen bor iurbane strøk (2023).
Forfatningen er i hovedtrekk lik den britiske. Grunnloven fastslårreligionsfrihet og tillater ikkestatskirke. 39,8 prosent av befolkningen tilhører ikke noen religion. 43,5 prosent av befolkningen erkristne og 16,3 prosent av befolkningen tilhører ikke-kristne religioner, somislam,buddhisme,hinduisme,sikhisme,jødedom,bahá’í og tradisjonelleaboriginer-religioner (2021).
Språket erengelsk med australsk særpreg.
- Les mer omAustralias befolkning ogaustralske språk.
Stat og politikk

Australia er et parlamentarisk demokrati med kong Charles 3. som statsoverhode. Her er daværende dronning Elizabeth 2. under feiringen av landets 200-årsjubileum i 1988.
Australia er enføderasjon av seksdelstater, to interne territorier og sju eksterne territorier. De interne territoriene ligger i hovedlandet, mens de eksterne ligger iStillehavet, Indiahavet ogAntarktis.
Delstater

Delstatenes og territorienes beliggenhet.
Interne territorier

I tillegg ligger det lille og nesten folketomme Jervis Bay Territory ved kysten øst for Canberra; territoriet er ikke selvstyrt og kan i praksis ses på som eneksklave av Australian Capital Territory.
Eksterne territorier
- Korallhavøyene iKorallhavet, utenfor østkysten av Queensland
- Norfolkøya noe lenger øst i Stillehavet
- Ashmore og Cartierøyene utenfor nordvestkysten av Vest-Australia
- Christmasøya noe lenger vest i Indiahavet
- Kokosøyene enda lenger vest i Indiahavet
- Heard- og McDonaldøyene enda lenger vest og langt sør i Indiahavet, nærmere Antarktis enn hovedlandet
- Australian Antarctic Territory i Antarktis
Australia er medlem avSamveldet av nasjoner. Formelt ligger makten hos den britiskemonark representert ved en generalguvernør, denne assisteres av et utøvende råd som alle statsråder automatisk er medlem av.
Forbundsparlamentet harto kammer: Senatet har 76 senatorer valgt for seks år, Representanthuset har 151 medlemmer valgt for tre år ved valg i enmannskretser. Hver av delstatene, bortsett fra Queensland, har en guvernør og et parlament med et over- og underhus, en regjering ledet av en førsteminister og et utøvende råd. Scott Morrison (1968–) fra det liberalkonservative partiet Liberal Party of Australia var Australias statsminister fra 2018 til 2022. Ved parlamentsvalget 21. mai 2022 ble arbeiderpartiet det klart største partiet i Representanthuset. Mot denne bakgrunn trakk Scott Morrison seg 23. mai 2022 og arbeiderpartiets leder, Anthony Albanese (1963–), ble innsatt som landets statsminister samme dag. Opptellingen viste at arbeiderpartiet fikk rent flertall i Representanthuset (77 av 151 representanter).
Militærtjenesten er frivillig. Forsvaret består av hær, marine og luftvåpen. Australia har verdens trettende største forsvarsbudsjett (2023). Landet er medlem av blant annetFN (siden 1945) og blant annetVerdensbanken,Verdens handelsorganisasjon (WTO),Verdens helseorganisasjon (WHO) ogDet internasjonale pengefondet (IMF). Australia er også medlem avSamveldet av nasjoner,OECD,APEC ogPacific Islands Forum. Australia har deltatt i fredsbevarende internasjonale operasjoner i flere verdensdeler.
Historie


Urbefolkningen innvandret fra Sørøst-Asia for mer enn 40 000 år siden. Den første europeer man med sikkerhet vet gikk i land i Australia var nederlenderenWillem Jansz, som kom til nordkysten i 1606. Østkysten ble utforsket og landet tatt i britisk besittelse avJames Cook i 1770.
Fra 1788 til 1868 ble britiske fanger sendt til flere straffekolonier i Australia. Den første ble etablert i Sydney Cove med navnet New South Wales 26. januar 1788, som er Australias nasjonaldag, og markerer starten på permanent europeisk bosetting i landet. Transport av fanger til New South Wales tok slutt i 1840, mens siste fangeskip ankom Fremantle nær Perth i 1868. Frivillig innvandring over hele kontinentet økte på 1800-tallet. Et gullrush i perioden 1851–1861 tredoblet befolkningen. I 1901 fikk Australia selvstyre ogdominionstatus, og landet ble organisert som en forbundsstat. Landet deltok i begge verdenskriger påStorbritannias side og påUSAs side iKoreakrigen ogVietnamkrigen.
Australia oppnådde full uavhengighet i 1931. Urbefolkningen fikk eiendomsrett til tradisjonelle bosetningsområder i 1977. I senere år har Australia spilt en større politisk rolle iAsia og Stillehavsområdet. I 1999 stemte 55 prosent av innbyggerne mot at Australia skulle bli en republikk. I 2008 ba myndighetene om unnskyldning for tidligere urett begått mot urbefolkningen.
Økonomi og næringsliv

I Kalgoorlie iVest-Australia ble en av verdens største forekomster avgull funnet i 1893. Gruvedriften foregår fortsatt; i 2022 var Australia sammen med Russland verdens nest største gullprodusent.
Målt etterbruttonasjonalprodukt (BNP) er Australia verdens 13. største økonomi (2022). Australia deltar iG20. Av asiatiske land er det bareSingapore ogQatar som har en høyerebruttonasjonalinntekt (BNI) per innbygger enn Australia (2022).
Jordbruket er moderne, med store driftsenheter. Australia er verdens største produsent avull og verdens største eksportør avstorfekjøtt. Eksporten avhvete er betydelig.
Australia er verdens største eksportør avkull,jernmalm,bly,rutil,sink ogzirkon, nest største avgull, og tredje største avaluminium. Landet har storeuranressurser som til sammen utgjør en tredel av verdens samlede forekomster av utvinnbarturan. I 2022 var landet rangert som den fjerde største produsenten av uran med en andel på 9,2 prosent av verdensmarkedet. Landet har også verdens nest største forekomster avbauxitt, etterGuinea. Leting og produksjon avolje ognaturgass er hovedsakelig basert i Vest-Australia.
Kull er den viktigsteenergikilden for produksjon avelektrisk energi. Kullkraftverk bidro med 53 prosent av produksjonen av elektrisk energi i 2021. Den viktigste fornybare energikilden har lenge værtvannfallsenergi, som i særlig grad har stor betydning i Tasmania.
Jern- og stålindustrien er betydelig, og det er stor produksjon avnæringsmidler, tekstiler, maskiner og biler. Kjemisk industri ogtreforedling er omfattende.
Kina er Australias største handelspartner for både eksport og import (2022).Japan er Australias nest største eksportmarked, mens USA er det nest største markedet for import (2022). Turisme er en viktig næringsgren, som imidlertid ble sterkt rammet avkoronapandemien i 2020 og 2021. Turisttrafikken tok seg opp igjen i 2022.
Kunnskap og kultur

Utdanningssystemet iAustralia erføderalt. Det følger et 7 (1+6)–4–2 løp bestående av ettobligatorisk introduksjonsår, seksårig barneskole, fireårig ungdomsskole og toårig videregående opplæring. Som det første land i verden vedtok Australia i 2024 en lov som forbyr barn under 16 år å bruke sosiale medier.Høyere utdanning tilbys ved 42 australskeuniversiteter, 2 filialer av internasjonale universiteter, 152 institutter for høyere utdanning og 5 høyskoler. Australia har høyt utviklede vitenskaps- og teknologisektorer.
News Corpeier mer enn to tredeler av landetsaviser, blant annetThe Australian,med et opplag på 4,4 millioner.The Sydney Morning Herald, som eies avNine Entertainment Co., er landets største avis med flere enn 8 millioner lesere. Dominansen til disse to kommersielle selskapene med egnenettsider har ført til at om lag 150 lokale og regionale aviser er blitt nedlagt.
I tillegg til det statligeAustralian Broadcasting Company (ABC) finnes det mange kommersielle radio- og TV-stasjoner. Det delvis statsstøttedeSpecial Broadcasting Service (SBS) har radio- og TV-programmer på mangespråk, særlig myntet påurbefolkningen oginnvandrere. Både ABC og SBS driverundersøkende journalistikk. 96,2 prosent av landets befolkning har tilgang tilinternett (2021).
En selvstendigaustralsk litteratur utviklet seg på 1800-tallet. Noen kjente etterkrigsforfattere erMartin Boyd,Xavier Herbert,Christina Stead, nobelprisvinnerenPatrick White ogMorris West.
Minst 30 000 år gamlehulemalerier viser ataustralske urfolk utviklet en av verdens eldste sivilisasjoner. Siden 1788 har britisk vestlig kultur dominert. I 1940-årene utviklet en australskekspresjonisme seg med kjente malere som Arthur Boyd (1920–1999), Russell Drysdale (1912–1981) ogSidney Nolan. I etterkrigstiden har australsk kunst hentet mest inspirasjon fra amerikansk kunst.
Australia er hjemland til en rekke internasjonalt kjente musikkartister, blant dem erBee Gees,Olivia Newton-John,AC/DC,Nick Cave,Kylie Minogue og Natalie Imbruglia.
Australia regnes i dag blant verdens ledende land innen filmproduksjon. Kjente skuespillere er blant andreRussell Crowe,Nicole Kidman,Mel Gibson,Cate Blanchett ogHugh Jackman. Noen kjente australske filmregissører erBaz Luhrmann,George Miller ogPeter Weir.
Australia og Norge
Norge er representert i Australia ved sinambassade i Canberra, honoræregeneralkonsulater i Sydney og Melbourne, samt honorære konsulater i Adelaide, Brisbane,Hobart og Perth (2025). Den australske ambassade iDanmark ersideakkreditert til Norge.
Norges eksport til Australia utgjorde 3923 millioner norske kroner (NOK) i 2024, mens importen beløp seg til 2780 millioner. Med dette hadde Norge et overskudd ihandelsbalansen med Australia på 1143 millioner NOK dette året. Mer enn 60 norske bedrifter er representert i Australia, blant annetAker ASA,Dyno Industrier,Norsk Hydro,Jotun,Kongsberg Gruppen ogWallenius Wilhelmsen.
Statens pensjonsfond utland har investert 343,6 milliarder NOK i Australia (per 30.12.2024). Av dette er 237,7 milliarder investert iaksjer i 318 selskaper og 105,9 milliarder irentepapirer.
Ifølge statistikk fraStatistisk sentralbyrå var det 472 norske studenter i Australia i 2023. Denne statistikken omfatter ikke norskeutvekslingsstudenter. I 2023 var det 1360 norske utvekslingsstudenter i Australia.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
- Utenriksdepartementets reiseinformasjon om Australia
- FN-sambandet om Australia
- BBCs landside om Australia
- CIA World Factbook om Australia
- Australian Bureau of Statistics
- Hjemmesiden til Norges ambassade i Canberra
- Statistisk sentralbyrå: Statistikkbanken
- Statens pensjonsfond utland
- Statistisk sentralbyrå: Studenter i universitets- og høgskoleutdanning i Norge og i utlandet
- Reporters without borders: Australia
Kommentarer (29)
skrevRonja cecilie Ørbekk
svarteSten Lundbo
Ronja Cecilie Ørbekk. Formatet for faktaboksen, hvor nasjonaldagen er nevnt, er den samme for alle landartikler, se f.eks. landartikkelen om Storbritannia. Nasjonalsangen er nevnt som siste setning i første del av artikkelen. Det gjelder f.eks. også i landartikkelen om Storbritannia. Mvh Sten Lundbo
skrevGeorg Kjøll
skrevFrederick Woxen
svarteGeorg Kjøll
skrevFrederick Woxen
skrevFrederick Woxen
svarteGeorg Kjøll
skrevFrederick Woxen
svarteGeorg Kjøll
skrevFrederick Woxen
skrevLars Nygaard
svarteMari Paus
skrevFrederick Woxen
I min andre kommentar fra 22.11.2012 skrev jeg: 'Bra hvis dere skal gjøre kartet klikkbart, men legg da inn et kart der delstatsgrenser og i hvert fall de viktigste byer er avmerket. Det hender jo at en hai er ute og forsyner seg, ...'. Det siste har da inntruffet igjen i dag, for en NTB-melding lagt ut på vg.no kl. 04.45 i natt har overskriften: 'Surfer døde etter haiangrep i Australia'. Stedet blir oppgitt som 'ved Salt Beach nær Kingscliff, om lag 800 kilometer nord for Sydney,...'. Når det ikke er noen målestokk tilknyttet kartet som SNL bruker, er det ikke sjangs i havet(!) for en norsk leser å gjette seg til hvor 800 km nord for Sydney måtte være. Det gjelder altså det med klikkbart kart, igjen... Siden det er ca. 600 miles (=960 km) fra Sydney til Brisbane, tilsa min lokalkunnskap at Kingscliff - nå uten surferen - måtte ligge straks sør for delstatsgrensen mellom N.S.W. og Queensland. Og ganske riktig ligger det der, og det ville man jo funnet siden i det minste delstatsgrensene er angitt.
1.2 Noe jeg tok opp for 7 1/2 år siden, var presiseringen mellom land og stat, evt. nasjonalstat. I introen til art. om Aus. skriver Dere: 'Australia er verdens 6. største stat etter areal'. USA har 50 stater, Aus. 6, som er nokså mye større enn de amerikanske, for øvrig.
2. Under artikkelen skriver Derer fortsatt:'Vi mangler fagansvarlig for Australias geografi
Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt'.
Vel, det gjorde jeg for 4 uker siden, og fikk da etter hvert til svar at Dere 'har en person på vei inn'. Men hvis Dere har denne personen 'på vei inn', hvorfor da fortsatt denne anmodningen om å ta kontakt?
svarteErik Bolstad
Vi bruker stat i betydningen nasjonalstat. Det du kaller stat refererer vi til som delstater. Det er et helt vanlig skille på norsk. Vi kommer ikke til å endre artikkelen.
Vi har svart på forespørselen din om å bli fagansvarlig.
skrevFrederick Woxen
Som nevnt i mitt innlegg av 7. juni, dukker A. opp i nyhetene når en hai har slått til. Så igjen i dag, se https://direkte.vg.no/nyhetsdognet/news/surfer-drept-av-hai.2zpJtdCKc
Denne gangen er det på Gold Coast, som jo ikke fremgår av kartet. Jeg var der sikkert 50-70 ganger, og det er syd/syd-øst for Brisbane, og strekker seg ned til delstatsgrensen mot New South Wales. Forrige gang (7. juni) var man straks syd for samme delstatsgrense.
"Beware of sharks, and swim only between the red flags on the beach." De røde flaggene markerte enden på det området av stranden som ble overvåket av 'life-savers' fra deres utkikkstårn. Det er nemlig ikke tilrådelig å bade hvor-som-helst i A., noe vi jo er vant med i Norge. Selv langt opp i en elv skulle man ikke bade pga. fare for haier. Nyttig å vite!
skrevFrederick Woxen
Ref. passusen 'Kjente band og artister i dag er blant annet ...'.
Er det ikke riktigere språk å skrive '...blant andre'?
2. Ved å skrive 'i dag' har man utelatt noen australske/ britisk-australske art. som virkelig oppnådde noe internasjonalt.
Frank Ifield, som kom fra Aus. til UK i '59 og hadde 4 nr. 1-hits i UK i 1962/63.
The Easybeats som hadde en meget rocka hit med 'Friday on my Mind'' i '66.
Helen Reddy med tre nr. 1-hits i USA i hhv. ''72, '73 og '74!
Den desidert største australske solo-artisten: Olivia Newton-John, som 'could do no wrong' i perioden '71 - '83. Rett nok født i UK, men fam. emigrerte til Aus. da hun var ca. 5 år. I britisk musikkpresse fra den gang ble hun alltid regnet som australsk, og da mener jeg New Musical Express, Melody Maker, Fab 208, osv. (Jeg kjøpte dem ukentlig!)
skrevSten Lundbo
Takk for kommentaren. Jeg har strøket "i dag" i den omtalte setningen. Mvh Sten Lundbo
svarteFrederick Woxen
Tja, det var nok ikke spes. ' i dag' som skulle vekk. Det ene var at 'blant annet' er intetkjønn, mens det refererte til 'andre artister'. Altså må det rent språklig hete 'blant andre'?!
2. De artistene jeg nevnte 'broke the ice' og banet veien for senere australske artister, f. eks. de som nå står i artikkelen. Å bli nr. 1 på listen enten i UK eller USA er litt av en bragd! Flere ganger: enda mer imp. (F. eks. kommer jeg i farten på én norsk gruppe som fikk akk. én uke som nr. 1 i USA i okt. '85: A-HA med 'Take on Me'. Oppfølgerne: # 20 og #50.)
skrevSten Lundbo
Takk. Ad pkt. 2 om artister. Kan du vennligst sende inn et konkret forslag til endring av artistlisten. På forhånd takk.
skrevFrederick Woxen
1. Passusen 'Australia har en rik folkemusikkarv.' bør strykes. Grunnen? Never heard of it!
2. Australske og britisk-australske artister som har oppnådd noe internasjonalt, nevnt i noenlunde tidsrekkefølge:
Rolf Harris (også med TV-serier som gikk på norsk TV),
Frank Ifield - bl. a. med 4 #1 - hits i UK i '62/'63,
The Easybeats,
The Bee Gees,
Helen Reddy med tre # 1 - hits i USA i hhv. '72, '73 og '74,
Olivia Newton-John med mange internasjonale hits gjennom hele '70-tallet t.o.m. 1983.
AC/DC
Men at Work med 'Down Under' og LP 'Business as Usual' (#1 i Norge) i 1983,
Nick Cave & the Bad Seeds fra 1984 av
Kylie Minogue med internasjonalt brakgjennombrudd i 1988
Natalie Imbruglia
(For ordens skyld: Alle årstall og info ellers er kvalitetssikret!)
3. Hvorfor er ikke Paul Hogan med sine Crockodile Dundee-filmer nevnt?!
svarteSten Lundbo
Frederick Woxen. Takk for din kommentar. Jeg foreslår at du det skriver i pkt. 1, 2 og 3 innsendes som et konkret forslag til endring av teksten i artikkelen, slik jeg foreslo at du skulle gjøre i omtalen av artistene. Jeg prøvde for æ ringe deg på din mobil. Dersom du vil ringe tilbake, er min mobil 951084546. Mvh Sten Lundbo
skrevFrederick Woxen
Etter at jeg skrev inn min liste over australske pop-artister som har drevet det til noe internasjonalt, har en eller annen besserwisser tatt seg den frihet å gjøre mine formuleringer mindre presise. Det vil jeg ikke ha noe av. Når jeg f.eks. skrev 'bl. a. med 4 #1 - hits i UK i '62/'63', så var det akkurat det han hadde og som jeg kvalitetssikret ved oppslag i Guinness Book of... Tilsv. for Helen Reddy i USA. Bee Gees har holdt på mye lenger enn bare i 1967. Det vedk. endret til, nemlig 'listetopper' er et ullent og upresist begrep. Se da https://naob.no/ordbok/listetopp
der listetopp blir til det upresise 'den eller de øverste plassene på en liste'. Nå for tiden leser man stadig om profilerte politikere som 'ikke vil bli listetopp' for sine respektive partier.
I flere tiår har aviser brukt termen listetopp om hits som ikke nødvendigvis kom til 1. plass. Et relevant og morsomt quiz-spm.: I årene 1969-'71 var USAs desidert fremste gruppe Creedence Clearwater Revival. Så, hvor mange nr. 1-hits hadde de i sitt hjemland? Svar: 0, Zero, None, Zilch. Men de hadde ikke mindre enn 5 #2-hits + noen til blant top 5. Alle de sistnevnte faller da inn i noenlunde-termen 'listetopper'. Men på quiz gis det ikke poeng for noenlunde-svar. En quizmaster (jeg kjenner ham ikke!) hadde nylig et inserat i Aftenposten der han klaget over at han hadde funnet 180 feil i SNL løpet av ett år. Som han poengterte: Det blir én feil annenhver dag!
Så ikke la en eller annen som ikke har peiling, komme med ulne formuleringer fisket fra dagligtale og redusere presisjonsnivået i noe som kaller seg et leksikon!
Aller sist i nyhetene: Det har igjen vært shark inne ved en strand og forsynt seg med en dykker, denne gang syd for Sydney. (Det rimer til og med!)
svarteKjersti Kanestrøm Lie
Hei. Vi har endret formuleringene i tråd med våre retningslinjer for forkortelser. De finner du her: https://meta.snl.no/Forkortelser Med vennlig hilsen Kjersti
skrevFrederick Woxen
I dag dukker grunn nr. 4 til at Aus. nevnes i norske nyheter, overskriften lyder 'Ny bleking på Great Barrier Reef'.
https://direkte.vg.no/nyhetsdognet/news/ny-bleking-paa-great-barrier-reef.Kuo5vP7Ty?utm_source=vgfront&utm_content=direktewidget&utm_medium=direktewidget_nyhetsdognet
(Dette er Aus.' tilsv. av vår 'døde Oslofjord'!)
Hvilket igjen aktualiserer behovet for det klikkbare kartet, som Dere har advisert i 9 år. Utstrekingen av GBA er ikke helt ubetydelig: fastlands-Norges areal + 20' = 344.400 kvkm. Litt lettere om kartet hadde vært klikkbart, enn en litt bortgjemt tekst under et bilde av koraller om at det ligger 'nord-øst for Australia'.
svarteKjell-Olav Hovde
Hei igjen Frederick. Som sagt i melding mellom oss så var dette med dynamiske kart noe vi ønsket og undersøkte muligheten for 9 år tilbake i tid. Vi har i stedet landet på en annen løsning. Vi importerer statiske kart som blir liggende i artikkelen. Prosessen er da slik at hver tittel merkes med koordinatorer og så defineres en viss avstand fra koordinatene. Deretter importeres kartene. Det er flere fordeler med dette. Det gjør det mulig å lage flere tusen kart på en gang, vi gjør en redaksjonell jobb med å velge ut tre utsnitt, slike kart har lite lastetid og leseren holder seg på siden. Så kan de utforske i google maps om de ønsker. Her er eksempel på hvordan vi jobber med kart. https://snl.no/Darbu
svarteKjell-Olav Hovde
Legger også til at vi har en fin artikkel om korallbleking https://snl.no/korallbleking
skrevChristian Stranger-Johannessen
I bildeteksten som viser Elizabeth 2. bør det stå slik: Australia er et parlamentarisk demokrati med kong Charles 3 som statsoverhode. Her er daværende dronning Elizabeth 2. under feiringen av landets 200-årsjubileum i 1988. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
svarteErik Bolstad
Takk!
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.
