Aram Khatsjaturjan ble født iTiflis iGeorgia. Foreldrene var innflyttede armenere. Familien levde i beskjedne kår, så selv om sønnens musikkinteresse tidlig viste seg hadde de ikke råd til musikkundervisning. Arams første musikalske impulser kom fra morens folkesanger og sanger fra miljøet i hjembyen. At familien etter hvert anskaffet et gammelt piano, ga gutten en første mulighet til musisering.

Gjennom den ordinære skolegangen deltok Khatsjaturjan i organiserte musikkaktiviteter. Det var også i her han lærte å lese noter.

Etter foreldrenes ønske startet han med biologistudier ved universitetet i Moskva. I Moskvas rike kulturliv var det også Khatsjaturjans musikkinteresse for alvor ble vakt. I 1922 ble han tatt opp på instrumentalstudiet på Gnesin statlige musikalske og pedagogiske institutt.

Gjennom kontakt med komposisjonslæreren Mikhael Gnesin ble han inspirert til å satse på komposisjonsfaget. Han ble flyttet over til Gnesins klasse, og i 1929 ble han tatt opp på komposisjonsstudiet påMoskvakonservatoriet. Etter hvert fikk han plass i komposisjonsklassen tilNikolaj Mjaskovskij (1881–1950). Fra 1951 kom Khatsjaturjan selv til å bli professor på begge institusjoner.

I siste del av studietiden skrev Khatsjaturjan sin første symfoni (1934). Verket kombinerersymfoniske prinsipper med sterke innslag av folkemusikk. Fra denne tiden stammer også hans populæreToccata for piano (1932).

En hovedsakelig romantisk stil, med folkloristiske innslag fra områder som Armenia, Georgia, Azerbaijan, Russland og Tyrkia, kom til å bli et varemerke for musikken hans. Blant Khatsjaturjans mange større verker som fant veien til det internasjonale repertoaret, kan nevnes hans klaverkonsert (1936), fiolinkonserten (1940), symfoni nr. 2 («Klokkesymfonien») (1943-44), cellokonserten (1946) og symfoni nr. 3 («Symfoni-dikt») (1947). Musikken til balletteneGajané (1941) ogSpartacus (1954) oppnådde ekstra stor popularitet.

Khatsjaturjan skrev også et stort antall mindre verker for ulike besetninger, kammermusikk, sanger, korverker, scenemusikk og filmmusikk

I klaversonaten (1961) viser Khatsjaturjan mer modernistiske tendenser, beslektet med den krassere stilen som en kan finne hos for eksempelProkofjev ogSjostakovitsj.

I storparten av sin komponistkarrieren var Khatsjaturjan imidlertid tro mot sovjetstatens musikalske idealer og kulturelle retningslinjer. Som medlem avSovjetunionens øverste sovjet og medlem av kommunistpartiet, delte han myndighetenes syn på at musikken ikke måtte være «formalistisk» men være forankret i det folkelige.

• musikk i Armenia
• musikk i Russland