André Derain
Faktaboks
- Uttale
dərɛ
- Født
- 10. juni 1880, Chatou, Frankrike
- Død
- 8. september 1954, Garches, Frankrike

André Derain var en fransk maler,grafiker ogbilledhugger. Han var med på å skapefauvismen omkring 1905, og sammen medHenri Matisse ogMaurice de Vlaminck ble han en av bevegelsens frontfigurer. Senere gjorde han seg også bemerket innen bådekubismen ognyrealismen.
Utdannelse
Derain studerte opprinnelig til å bliingeniør, men i 1898 begynte han å ta malerkurs medEugène Carrière som lærer. Der møtte han Matisse, og i 1900 ble han også kjent med Vlaminck.
Etter å ha fullført tre års militærtjeneste i 1901–1904 startet Derain på Académie Julian iParis og besluttet å satse på en karriere som kunstner istedenfor ingeniør. Den påfølgende sommeren tilbrakte han med Matisse i den franske middelhavslandsbyen Collioure, og her skapte de flere av verkene som ble fremvist på fauvistenes første utstilling påSalon d'Automne i oktober 1905.
Fauvisme
Under sin fauvistiske periode jobbet Derain tett med Matisse og malte på lignende måte med rene, sterke farger i en dekorativ stil. Fargene var det fremste virkemidlet både for å skape estetisk og komposisjonell sammenheng og for å frembringe emosjonelle reaksjoner hos betrakteren. Lys og skygge ble fremstilt ved kontraster i fargetoner istedenfor forskjeller i verdi. Videre ble ogsåperspektivet flatet ut, og Derain brukte gjerne kraftige, irregulære penselstrøk som indikerte en stor grad av spontanitet i utførelsen. I denne perioden malte han særlig mange by- oglandskapsbilder, men også en betydelig mengdeportretter ogaktbilder.
Fra kubisme til nyklassisisme og nyrealisme
Omkring 1908 begynte en vedvarende interesse forpostimpresjonistenPaul Cézannes kunst å gjøre seg stadig sterkere gjeldende hos Derain. Han ble mer opptatt av formenes orden og struktur samtidig som fargepaletten ble mer dempet. På denne tiden var en stor andel av fauvistene i ferd med å utvikle nye, selvstendige stiler og flere av dem, deriblant Derain, gikk over til kubismen. Dette ble imidlertid en relativt kortvarig overgang før han i 1911–1914 kom inn i en helt ny epoke preget av impulser fragotikken ognyklassisismen. Hans formspråk ble nå karakterisert av en myk, lineær formforenkling og en lett,lyriskkoloritt. Fra omkring 1920 videreutviklet Derain de klassisistiske tendensene til å bli en av den franske nyrealismens fremste representanter. Han laget ogsåillustrasjoner til bøker av blant andreFrançois Rabelais,Antonin Artaud ogAndré Breton.
Derain er representert iNasjonalmuseet i Oslo medKvinneportrett (1913) ogSovende naken kvinne(1933).
Les mer i Store norske leksikon
Themsen, St. Paul’s Cathedral og Waterloo Bridge i London er et oljemaleri fra 1906. Musée de l’Annonciade, St.-Tropez.
©André Derain/KF-arkiv ※ BONO.Lisens:Vernet verkKvinneportrett av André Derain. Olje på lerret, 1913. 100x81 cm.
- Skrevet av:
- Artikkelen inneholder tekst fra:
- Sist oppdatert:
- ,se alle endringer
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.