Aleksej Rykov var en sovjetisk politiker. Han var medlem avdet russiske sosialdemokratiske arbeiderparti fra 1899 og en avbolsjevikrevolusjonens fremste ledere. Han var statsminister iRSFSR (den russiske sovjetrepublikk) fra 1924 til 1929.

I 1918 ble Rykov leder for nasjonaløkonomiens øverste sovjet (Vesenkha), og han ledet nasjonaliseringen av industrien. I 1921 ble han viseformann iFolkekommissærenes råd. I 1924, etterLenins død samme år, ble han formann i rådet (statsminister), en stilling han hadde til 1930. Han var i perioden 1924–1929 også statsminister i RSFSR.

Fra 1923 til 1934 var han sentralkomitesekretær iSovjetunionens kommunistparti. I perioden 1926–1932 var han medlem, og i 1934–1937 kandidatmedlem, ipolitbyrået. I 1930 ble han avsatt som statsminister på grunn av påstått høyreavvik, men han øvde selvkritikk og fikk fortsette som folkekommissær for post- og telegrafvesenet til 1936.

I 1937 ble Rykov arrestert og ekskludert av partiet, og under den tredje avMoskvaprosessene i 1938 ble han dømt til døden og skutt. I likhet med de fleste av dem som ble dømt ved den tredje Moskvaprosess, ble Rykovrehabilitert av sovjetisk høyesterett i 1988.