Agrippina den yngre var romersk keiserinne av det julisk-claudiske dynastiet, gift med keiserClaudius og mor tilNero.

Hun var datter avGermanicus ogAgrippina den eldre, men opplevde etter farens død at moren og de eldste brødrene ble motarbeidet og drept av keiserTiberius og hans gardeprefektSejanus. Da brorenCaligula kom til makten, fikk hun en prominent plass i Roma og ble gift med Cn. Domitius Ahenobarbus. De fikk sønnenNero sammen. Agrippina ble imidlertid anklaget for å ha vært involvert i en sammensvergelse mot sin bror og sendt i eksil. Herfra ble hun kalt tilbake etter Caligulas død av keiserClaudius.

I strid med lovgivningen, da Claudius var Agrippinas onkel, giftet de seg i 49 evt. Hun sørget for at Claudius adopterte Nero som sin sønn, og lot ham inngå ekteskap med keiserens datter, Octavia. Da lå veien åpen for at Nero skulle arve tronen. Claudius døde ikke lenge etterpå (i 54), i noe som så ut som matforgiftning og de antikke kildene mente Agrippina stod bak.

I Neros første regjeringsår var hun svært involvert i styret av riket, men da han ble eldre og fulgte råd fraSeneca og Burrus, ble Agrippina skjøvet ut. Hun ble drept i 59, angivelig på ordre fra Nero.

Kildene beskriver Agrippina som en dominerende, beregnende, maktglad og skruppelløs kvinne, som ikke skydde noe middel for å fremme seg selv og sin sønn Nero. Hun blir beskyldt for flere giftmord, komplotter og ikke minst å fremme falske anklager og fingerte bevis mot sine motstandere.

Agrippina skal ha besørget at den byen der hun ble født (under farens felttog mot germanerne i 15 evt.) fikk status som romerskkoloni. Som en hyllest til keiserinnen ble byen også gitt navnet Colonia Claudia Ara Agrippiniensium, eller bare Colonia Agrippinensis i kortversjon. Byen bærer fremdeles navnet i en enda kortere form,Köln.