Den politiske delingen av landet i perioden 1945–1990 har satt dype spor.Næringslivet var bygd opp etter to vidt forskjellige systemer:planøkonomi iDDR (Deutsche Demokratiske Republik, ofte omtalt somØst-Tyskland),markedsøkonomi iForbundsrepublikken Tyskland, ofte kaltVest-Tyskland. Etter gjenforeningen av de to tyske statene, ble markedsøkonomi innført i de seks nye delstatene i høyt tempo.

Tyskjordbruk dekker cirka 90 prosent av landets forbruk. Nærmere 70 prosent av jordbruksarealet eråker, om lag én prosent brukes til frukt- ogvindyrking og resten ereng ogbeiteland.

Jordbrukets andel avsysselsettingen har gått sterkt tilbake i hele perioden etter 1950. Det samme gjelder jordbrukets andel avbruttonasjonalproduktet (BNP). I 1989 stodprimærnæringene for til sammen 1,7 prosent avBNP i Vest-Tyskland og sysselsatte 3,7 prosent av den samlede arbeidsstyrken. Samme år utgjorde primærnæringene ti prosent av BNP i Øst-Tyskland og sysselsatte 11 prosent av arbeidsstyrken. Til sammenligning utgjorde primærnæringene 0,8 prosent av BNP i 2021, mens de i 2022 sysselsatte 1,2 prosent av arbeidsstyrken.

Det beste jordbrukslandet finnes imarskområdene langsNordsjøen, løssområdene nord forMittelgebirge og dalstrøkene i det sørlige Tyskland. Områdene like sør forMagdeburg er kanskje det mest fruktbare området i hele Tyskland.

Åkerbruket er viktigst, medsukkerbeter, korn (isærhvete ogbygg), poteter, mais ograps som de viktigste åkervekstene. De vanligste grønnsak- og fruktsortene er som i Norge.

Tyskland er blant verdens største produsenter avhumle, som benyttes tilølbrygging. I Tyskland har folk dyrketvin siden romertiden. I dag kommer landet på sjuendeplass blant verdens vinproduserende land, med en årlig produksjon som varierer mellom ni og ti millionerhektoliter. De viktigste distriktene ligger vedRhinen ogMosel med sideelver. I delstatenRheinland-Pfalz produseres 2/3 av all tysk vin. Som i de andre europeiske vinlandene har produksjonsmengden gått tilbake, samtidig som man satser på vin av høyere kvalitet. Tradisjonelt harhvitvin dominert sterkt, men det er ikke lenger tilfellet i like stor grad. I 1999 utgjorderødvin 25 prosent av den samlede produksjon, mens denne andelen i 2021 var steget til 32 prosent.

Fisket har år for år gått sterkt tilbake. I 1957 var fangstmengden 790 000tonn, i 2002 ble det fanget 205 000 tonn og i 2021 var det redusert til 157 000 tonn. Det meste av fisket foregår iNordsjøen (for det mestesild ogsei) og iØstersjøen (brisling, sild ogtorsk).Makrellfisket er sterkt redusert. Alt fiske er internasjonalt regulert, og Tysklandskvoter for fisk og sild i Nordsjøen og Østersjøen har jevnt over blitt redusert. De største fiskehavnene erBremerhaven,Cuxhaven,Hamburg,Kiel ogRostock.

Det totaleskogarealet (2021) er 111 000 kvadratkilometer (11,1 millionerhektar), ogskogbruket er en viktig næring. Den årligeavvirkningen er rundt 78 millioner kubikkmeter (2022). Cirka 57 prosent av skogbruksarealet er statlig drevet (2022). Det produktive skogarealet ble inntil slutten av 1900-tallet betraktelig redusert, men har de senere år igjen økt noe. I det tidligereDDR ble skogarealet mer enn halvert i perioden 1950–1965. Store skogarealer ble dessuten rammet avforurensning, som delvis førte tilskogdød. Bedreskogskjøtsel har ført til forbedringer. Avøkologiske hensyn satses det mye på nyplanting avløvtrær.

De største skogsområdene ligger i sør, iBayern ogBaden-Württemberg, som til sammen står for om lag halvparten av skogavvirkningen. Det tyske skogbruket drives for størstedelen i store enheter; det aller meste av trevirket går tiltremasse,cellulose- og papirindustrien. Om lag 56 prosent erbarskog(gran,furu), 44 prosentløvskog (2021).

Tyskland har storekullforekomster, men mesteparten av energiforbruket er basert påimport. I 2022 var forbruket avprimærenergi i Tyskland cirka 12 EJ (exajoule), med en importandel på 71 prosent. Forbruket per innbygger utgjorde 143gigajoule.

Olje- og naturgassressursene er små, og Tyskland må importere praktisk talt all olje som brukes. I 2021 ble det importert 79 millioner tonnråolje og i 2022 cirka 1450 TWhnaturgass. I 2022 ble fem prosent av gassforbruket dekket av egen produksjon (i Emsland og Nordsjøen), resten kom hovedsakelig fraNorge (33 prosent), som i 2022 overtokRusslands (22 prosent i 2022) tradisjonelle rolle som største leverandør avnaturgass til Tyskland. Det aller meste transporteres gjennom rørledninger fra produksjons- eller lossehavner, for eksempel gass fra de norske feltene i Nordsjøen tilEmden eller råolje fra italienske havnebyer til raffinerier iIngolstadt, nord forMünchen.

Forbruket av primærenergi var i 2022 fordelt slik: olje 35 prosent,steinkull 10 prosent,brunkull 10 prosent, naturgass 24 prosent,kjernekraft 3 prosent ogfornybar energi 17 prosent. I tråd meddet grønne skiftet er naturgass ogvindkraft blitt stadig viktigere, mens brunkull som kraftråstoff har mistet noe av sin tidligere dominerende stilling.

Ifølge Klimavernloven (Klimaschutzgesetz), somForbundsdagen vedtok i juni 2021, skal Tyskland væreklimanøytralt innen 2045, altså ikke avgi merCO₂enn det som absorberes av skog og annenvegetasjon – eller bygges ned på annen måte. Delmålet for 2030 er at CO₂-utslippet skal være redusert med 65 prosent sammenliknet med utslippet i 1990, i 2040 med 88 prosent. I 2021 var utslippet av CO₂ redusert med 36 prosent til 7,5tonn per innbygger. Det gjennomsnittlige utslippet i Europa er 5 tonn CO₂ per innbygger.

Kjernekraften ble vedtatt utfaset i 2011 (i kjølvannet avatomkraftulykken i japanske Fukushima samme år), og det siste tyskekjernekraftverket stanset sin produksjon i april 2023.

• Les mer omkjernekraft i Tyskland.

For å kompensere for utfaset kjernekraft har Tyskland gjennomført en omfattende utbygging av ny kraftproduksjon basert påvind- ogsolenergi. På 20 år økte landets samlede produksjonskapasitet for elektrisitet med 80 prosent til 211gigawatt (GW) i 2021. Da fornybare energikilder er beheftet med gjennomgående kortebrukstider, økte årlig produksjon med bare 5 prosent i samme periode.

I 2021 var produksjonen avelektrisk energi 517TWh. 57,6 prosent av produksjonen var basert på konvensjonelle energikilder, i hovedsak fordelt påkull (30,2 prosent),naturgass (12,6 prosent) og kjernekraft 12,6 prosent, mens fornybar energi sto for 42,4 prosent, fordelt påvindkraft (21,5 prosent),solenergi (8,7 prosent),biogass (5,8 prosent) ogvannkraft (3,6 prosent). Sluttforbruket per innbygger var på 6125kWh.

Tyskland er verdens fjerde størsteindustriland, etterUSA,Kina ogJapan. Etter gjenforeningen i 1990 blemarkedsøkonomien innført i det tidligere DDR, og industrien ble fullstendig omstrukturert. De tidligere statseide bedrifter bleprivatisert, og utenrikshandelen med de tidligere kommuniststatene iØst-Europa ble sterkt redusert. Utvidelsen avEU østover har skapt både utfordringer og muligheter for industrien i Tyskland.

I 2022 sysselsatteindustrien ('produserende næringer', inkludert byggsektoren) 23,6 prosent av arbeidsstokken og bidro med 29,5 prosent av bruttonasjonalproduktet.

Kullforekomstene i landet er en viktig lokaliseringsfaktor. Dette gjelder for eksempelRuhr-området, som utgjør landets største industrikonsentrasjon. Av tradisjonell industri finnes her en betydeligjern- ogstål-,metallvare-, maskin-,kjemisk ogpetrokjemisk industri,tekstilindustri med mer. Mye av den tradisjonelle industrien har gått tilbake på grunn av markedssvikt og utenlandsk konkurranse, men nye grener har vokst frem –elektronikk, datamaskiner, presisjonsinstrumenter og kommunikasjonsutstyr.Bochum er blitt et senter forromforskning.Düsseldorf er Ruhr-områdets finans- og administrasjonssenter.Saarland i grenseområdene motFrankrike er også et gammelt industriområde, utviklet med kull som energikilde. Foruten en varierttungindustri, er området kjent for sin fremstilling av glass- og keramikkvarer. Mange av de tidligere industribyene og -regionene har også satset tungt på opplevelsesindustri og kultur.

Det sørlige Tyskland, som tidligere i hovedsak var typiske jordbruksdistrikter, har etter hvert trukket til seg stadig mer av dataindustrien. Dermed har tyngdepunktet i den såkalte «intelligensindustrien» blitt trukket sørover i Tyskland. De viktigste industriproduktene i det sørlige Tyskland er elektroteknisk utstyr,optiske artikler, motorkjøretøyer og maskiner ogforbruksvarer av alle slag.München,Stuttgart ogNürnberg er de viktigste byene med en allsidig industri, Ludwigshafen ogMannheim på hver sin side avRhinen danner en av landets største innlandshavner, mensFrankfurt am Main er en viktigfinansby med hovedkontorene til en rekke banker og forsikringsselskaper. Dessuten er byen et av landets sentre forforlagsvirksomhet ogbokhandel. Den årligebokmessa i Frankfurt am Main er verdens største i sitt slag.

I Tysklands nordlige områder ligger de store havnebyeneHamburg,Bremen,Kiel ogRostock, alle med betydelig verkstedindustri, særlig innenskipsbygging. Gjennom 1970-årene gikk skipsbyggingsindustrien betydelig tilbake. Oppbygging av ny vekstindustri har imidlertid gitt nye arbeidsplasser i en region som fortsatt sliter med høy arbeidsledighet.Rostock – som andre byer i det tidligereDDR – mistet store deler avverftsindustrien etter 1990, men noe er bevart og har greid seg etter privatiseringsprosessen.Hamburg er landets viktigste havneby, med storepetroleumsraffinerier, kjemiske fabrikker ogmetallurgisk industri. Dessuten er det utviklet omfattende elektronisk og finmekanisk industri. Bremen har metallurgisk industri, skipsverft, tekstil- og næringsmiddelindustri.Hannover, med store bedrifter innen kjemiske produkter og elektronikk, er årlig arrangementsby forDeutsche Industrimesse.Wolfsburg lenger øst er kjent for sinVolkswagen-fabrikk, turistbyenLübeck blant annet for sinemarsipanprodukter.

I Øst-Tyskland er elektronikkindustrien særlig lokalisert iBerlin,Dresden ogChemnitz, optisk industri (Zeiss) iJena. Jern- og stålverk, basert vesentlig på importerte råvarer, er reist blant annet i Eisenhüttenstadt sørvest forFrankfurt an der Oder. Tekstilindustrien hører tradisjonelt hjemme iSachsen, blant annet iPlauen,Chemnitz ogZwickau.Leipzig er fra gammelt av et betydelig forlagssentrum, med Tysklands nest største bokmesse som blir arrangert i mars hvert år (274 000 besøkende i 2023).

Tyskland har relativt begrensede mineralressurser, bortsett frakull, som til gjengjeld har hatt en stor betydning som energiråstoff (og delvis som råstoff for denkjemiske industrien) for landets industrivekst.

Tyskland er verdens største produsent avbrunkull, tidligere landets viktigste energikilde, men produksjonen er noe avtagende. I 1995 ble det produsert 193 millioner tonn brunkull, i 2003 redusert til 179 millioner tonn, og i 2021 var produksjonen nede i 126 millioner tonn. De største brunkulleiene ligger vest forKöln, iLausitz sørvest for Berlin, og i et stort område omkringHalle. Produksjonen er størst iKöln-området, men er mer dominerende i det råstoff-fattige Øst-Tyskland, der myndighetene stimulerte til stor produksjon og til forskning på kullets kjemi og teknologi. De viktigste steinkulleiene finnes iRuhrområdet ogSaarland. Også produksjonen av kali (kaliumkarbonat) vedMagdeburg er betydelig. Det utvinnes ogsåsink,bly,kobber,jernmalm ogkvarts.

Tyskland ble besøkt av 28,5 millioner utenlandske turister i 2022. Ankomstene fra utlandet har vokst kraftig de siste årene. Turisttrafikken innenlands utgjorde samme år 134 millioner turister, sammenlignet med 120 millioner i 2011.

Bayern er turistområde nummer én, ogBaden-Württemberg nummer to. I de østlige delstatene har isærMecklenburg-Vorpommern ogBerlin fått en vesentlig økning i turisttrafikken. Skianleggene i Sør-Tyskland trekker svært mange turister. Ellers besøkes gjerne kjente attraksjoner som Rhindalen med sine slott og vinbyer, de mange romantiskebindingsverkbyene rundt om i landet, skog- og fjellområdene iSchwarzwald,Harz ogAlpene samt det innsjørike landskapet i Mecklenburg. Også badestrendene langs østersjøkysten og påde frisiske øyene langs nordsjøkysten er populære turistmål. Dessuten trekker storbyer somBerlin,Hamburg ogMünchen mange turister årlig med sine mangfoldige kultur- og aktivitetstilbud, og byer somDresden,Leipzig ogWeimar med sin rike kulturhistoriske bakgrunn. Mye besøkt er også internasjonale varemesser iDüsseldorf,Frankfurt am Main,Hannover,Köln ogMünchen.

De fleste turistene kommer fraNederland,USA ogStorbritannia. Turistbransjen gir direkte eller indirekte arbeid til 4,1 millioner mennesker (2019) og bidrar med 6,4 prosent av Tysklands bruttonasjonalprodukt (2021).

De tre mestproduserende delstatene – Nordrhein-Westfalen, Bayern og Baden-Württemberg – sto i 2022 for hele 53,8 prosent av det totalebruttonasjonalprodukt – BNP i Tyskland. Videre ligger tyngdepunktet av Tysklands næringsliv tydelig i det tidligereVest-Tyskland, men også geografisk i det sørlige Tyskland.

Tyskland har en betydelig utenrikshandel og har overskudd ihandelsbalansen med utlandet. I løpet av 2000-tallet økte overskuddet jevnt. I 2021 var eksportoverskuddet på 175,3 milliardereuro, mens det i 2022 sank til 79,7 milliarder euro.

Eksportverdien i 2005 var 786 milliarder euro, i 2016 hadde den økt til 1204 milliarder euro, mens den i 2022 endte på 1576 milliarder euro (en sum som tilsvarer verdien avdet norske oljefondet i 2023). De viktigste eksportvarene er maskiner og motorkjøretøyer, kjemiske produkter,halvfabrikata av metaller, elektrisk utstyr, elektroniske artikler, måleinstrumenter ogoptisk utstyr.

I 2005 var importverdien 629 milliarder euro, i 2016 økte den til 960 milliarder euro og i 2022 endte den på 1495 milliarder euro, fordelt på et bredt varespekter. De viktigste importvarene er kjemiske produkter, motorkjøretøyer,olje oggass, maskiner, elektroniske artikler, metalliskehalvfabrikata, kontormaskiner ognæringsmidler. Tyskland er medlem avEU og har stor samhandel med de andre medlemslandene, særligFrankrike,Italia,Nederland ogBelgia. Dessuten erStorbritannia,USA ogKina viktige handelspartnere. Samhandelen med Storbritannia har imidlertid gått merkbart ned etter at landet forlot EU («Brexit»).

Importen fraNorge til Tyskland har økt betydelig, noe som blant annet skyldes at Norge i løpet av 2022 ble Tysklands største leverandør avnaturgass.

I løpet av 2000-tallet harKina blitt en viktig handelspartner for Tyskland.Frankrike var tidligere Tysklands største eksportmarked. Denne plassen er nå overtatt avUSA.

På grunn av sin sentrale plassering i Europa er Tyskland et viktigtransittland mellom nord, sør, øst og vest. Etter andre verdenskrig og frem tiljernteppet falt, var øst–vest-forbindelsen sterkt begrenset. Den 1381 kilometer lange grensen mellomForbundsrepublikken ogDDR var strengt overvåket; bare fire veioverganger og fire jernbanelinjer førte over grensen. Alle andre veier var blokkert og delvis revet opp. Storekrigsskader, nedleggelse av virksomheter og svak økonomi hadde gjort det vanskelig å bygge ut transportnettet i Øst-Tyskland. Derfor var både vei- ogjernbanenettet ganske nedslitt ved gjenforeningen, og reparasjoner,modernisering og videre utbygging har siden vært omfattende.

• Volkswagen AG
• Daimler
• E.ON
• Siemens
• BASF
• BMW
• ThyssenKrupp
• Deutsche Bank
• Bosch
• Audi (Volkswagen)
• Deutsche Bahn
• Continental
• Deutsche Telekom
• Deutsche Post DHL
• Lidl
• Bayer
• TUI
• SAP
• Bertelsmann
• adidas
• Allianz

• Tyskland
• Tysklands samtidshistorie
• Tyskland historie

• Om Tyskland påstatistikportal.de
• Om Tyskland pådestatis.de
• Om Tysklands arbeidsliv påarbeitsagentur.de