Årevingene varierer i form og størrelsen kan være fra ca. 0,2 millimeter til hele 11,4 centimeter.

Hodet er fritt bevegelig med storefasettøyne og bitemunn. Hosbier oghumler er underkjeve og underleppe forlenget til et rør.Følere er av forskjellig form. Forkroppen er sterkt hvelvet, hos typiske årevinger har den to par klare vinger, hvorav de fremre er størst. Noen årevinger mangler vinger, hos andre er bare det ene kjønnet vinget, hosmaur manglerarbeiderne vinger.

Forkropp og bakkropp er hosplanteveps forbundet i hele bredden, hos de øvrige årevinger er de atskilt ved en innsnøring eller en tynn stilk (egentlig mellom 1. og 2. bakkroppsledd). Hunnen er oftest utstyrt med et kort eller langt leggerør, dette er hos broddveps omdannet til giftbrodd.

Bladvepsenes larver har tydelig hode og vorteføtter som hossommerfugllarver. De øvrige gruppenes larver er fotløse.

Årevingenes levevis er høyst forskjellig: rovdyr, pollenspisere, honningsugere,gallvepser ogparasitter. Hos bier, maur ogstilkveps mates og pleies yngelen i større samfunn (sosiale insekter). Mange årevinger er nyttige blomsterbestøvere (pollinatorer).Snyltevepsene tilintetgjør skadeinsekter.

Årevinger har fullstendigforvandling.Partenogenese forekommer.

Ca. 115 000 arter er kjent i verden, derav 4000 i Norge, men trolig finnes det en stor mengde uoppdagede små parasittveps. Ordenen deles i tounderordener,planteveps ogstilkveps.

• planteveps
• stilkveps
• maur