Økonomi og næringsliv i Nord-Makedonia


Nord-Makedoniasbruttonasjonalprodukt (BNP) utgjorde 17,76 milliarder amerikanske dollar (USD) i 2023, da BNP økte med 2,1 prosent. I tiårsperioden 2013–2023 var økningen på 45,7 prosent. Selv med denne veksten er det iEuropa bareBosnia-Hercegovina,Albania ogKosovo som har et lavere BNP per innbygger enn Nord-Makedonia (2023).
Arbeidsledigheten i Nord-Makedonia var på 13,1 prosent i 2023, dainflasjonen var 9,4 prosent. 21,8 prosent av befolkningen lever underfattigdomsgrensen (2019).
Historisk bakgrunn
Nord-Makedonia gjennomgikk en økonomisk krise i 1980-årene som truet området med et fullstendig sammenbrudd. Med få innbyggere og en utsatt geografisk beliggenhet var det få som trodde at republikken kunne klare seg på egen hånd.
Etter Nord-Makedonias selvstendighet i 1991 innførteHellas fullblokade av Nord-Makedonia ved å stenge havnen iThessaloniki for makedonske varer. Denne blokaden varte til 1995. Samtidig ble det satt i gang en internasjonal blokade avJugoslavia, en blokade Nord-Makedonia indirekte ble et offer for. Landet ble således rammet av blokade på to kanter.
I 1995 ble Hellas presset avUSA til å samarbeide med Nord-Makedonia, men også etter opphevingen av blokaden har Nord-Makedonias økonomiske situasjon vært svært vanskelig. Privatiseringsprosessen som ble igangsattetter uavhengigheten i 1991, førte ikke til at den økonomiske veksten som var forventet.
Konflikten med albanske opprørere fra februar til august 2001 satte landet tilbake økonomisk. Etter 2001 har regjeringen gjennomført skattereformer og etablert økonomiske soner med sikte på å få økte utenlandske investeringer. Sammen med andre økonomiske reformer og tiltak for å styrke den regionale integrasjonen har dette ført til at landet fra 2004 har hatt en mer positiv økonomisk utvikling.
Jordbruk
Jordbruket bidrar med 6,6 prosent av BNP (2023). Åkerland og beitemark utgjør om lag 25 prosent av landets totalareal. Husdyrhold, og da særlig storfe og sau, er den viktigste driftsformen innen jordbruket. Det meste av den dyrkbare jorden finnes i elvedalene. Her dyrkes særlighvete,bygg,sukkerbete,mais,bomull,tobakk,grønnsaker,ris,epler,kål,søtpoteter,poteter,bønner,soyabønner,frukt ogvindruer. Det er betydeligkunstvanning.
Bergverk
Energi

Nord-Makedonia: Økonomisk aktivitet
Det samlede energiforbruket i Nord-Makedonia har endret seg lite de siste årene. I 2022 var forbruket avprimærenergi 107petajoule (PJ), som per innbygger tilsvarer 55,2 gigajoule (GJ). Andelenfossil energi var 86 prosent. Bortsett frabrunkull og noevannkraft har landet få innenlandskeenergikilder, og er derfor avhengig av å dekke sitt forbruk avpetroleumsprodukter ognaturgass med import. I 2002 ble det åpnet en rørledning som frakter olje fra den greske havnebyenThessaloniki tilSkopje.
Elektrisitetsforsyning
Nord-Makedonia dekker det meste av sitt elektrisitetsbehov med egen produksjon avelektrisk energi. Årlig produksjon ligger på rundt 6terawattimer (TWh) og er i det alt vesentlige basert på bruk fossil energi.
Kull har lenge vært den viktigsteenergikilden, og sto for 47 prosent avkraftproduksjonen i 2022. Landet har tokullkraftverk med en samlet produksjonskapasitet på 825MW, og som i stor grad baseres på egenprodusert brunkull.
Andelenfornybar energi ikraftmiksen var 23 prosent, i hovedsakvannkraft. Til sammen bidrar landetsvannkraftverk med en samlet ytelse på 695 MW, og en årlig produksjon som varierer mellom 1,1 TWh og 2,5 TWh. I de senere årene har det kommet et innslag avvindkraft som bidrar med rundt 0,1 TWh per år. Landet har tovindkraftverk med en samlet kapasitet på 73 MW.
I 2022 ble 24 prosent av elektrisitetsforbruket dekket med import. Regjeringen ønsker å øke egenprodusert kraft og har innledet samarbeid med det tyske selskapetWPD Group om å bygge et vindkraftverk på 415 MW, men endelig kontrakt er ikke signert.
Etter 2020 har 100 prosent avhusholdningene fått tilgang til elektrisitet.Sluttforbruket per innbygger har endret seg lite siden 1990 og var 3100kWh i 2022.
Industri
Industrien bidrar med 23,3 prosent av BNP (2023). Viktigste bransjer er jern- og stålindustrien, næringsmiddel-, tekstil- og kjemisk industri. Landet har også produksjon av fottøy, tobakksprodukter, sement, farmasøytiske produkter og bildeler.
Samferdsel
Kommunikasjonsnettet er generelt svakt utviklet. Vei- ogjernbanenettet langsVardar-dalen har tradisjonelt vært viktig for gods- og persontrafikken mellom Hellas og Mellom-Europa. Det totale jernbanenettet er på 699 kilometer, hvorav 313 er elektrifisert. Veinettet er på 15 170 kilometer, hvorav 270 kilometer er motorveier. Det er internasjonale lufthavner vedSkopje og Ohrid.
Turisme
I 2019 var det 758 000 utenlandske turister i Nord-Makedonia. På grunn avkoronapandemien ble antall turister redusert til 118 000 i 2020 og til 29 000 i 2021. Turisttrafikken tok seg opp igjen i 2022, da det kom 537 000 turister til Nord-Makedonia.
Utenrikshandel
Nord-Makedonias eksport utgjorde 10,691 milliarder USD i 2023, mens importen beløp seg til 12,748 milliarder. Landet hadde med dette et underskudd ihandelsbalansen med utlandet på vel 2,1 milliarder USD.
De fem viktigste eksportmarkedene (2022) er:
De viktigste eksportproduktene er mat- og drikkevarer, tobakk, tekstiler, jern, stål og bildeler.
De fem viktigste markedene for import (2022) er:
- Storbritannia (16 prosent)
- Hellas (13 prosent)
- Tyskland (9 prosent)
- Serbia (8 prosent)
- Kina (6 prosent)
De viktigste importvarer er olje, naturgass, elektrisitet, maskiner og utstyr, motorvogner, kjemikalier og matprodukter.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker

Jordbruket i Makedonia er i betydelig grad mekanisert i de senere år, men lenge ble deler av jordbruket drevet med ren muskelkraft. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
- Skrevet av:
- Artikkelen inneholder tekst fra:
- Sist oppdatert:
- ,se alle endringer
- VILKÅR FOR GJENBRUK:
- begrenset gjenbruk
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.
