Árni Magnússon var født på Island, men kom til Danmark som student iKøbenhavn i 1683. Her tok hanteologisk embetseksamen i 1685. Allerede som student kom han i den kongeligeantikvarenThomas Bartholins tjeneste. I 1689–1690 oppholdt Árni seg i Norge som Bartholins utsending for å samle gamlehåndskrifter. Árni ble utnevnt til titulær professor i 1694,arkivar i Geheimearkivet i 1697 og ordinær professor ifilosofi ogantikviteter i 1702.

I årene 1702–1712 var Árni Magnússon for det meste på Island som kongelig fullmektig. Sammen medlagmannenPáll Vídalín utarbeidet han da enjordebok for hele Island (trykt 1913–1943).

Árnis litterære produksjon for øvrig var relativt liten. Men han var langt foran sin tid når det gjaldt forstand på verdien av gamle håndskrifter og dokumenter, og var hele sitt liv, og ikke minst under Islandoppholdene, ivrig opptatt med å samle. Han har æren av å ha tatt vare på det meste av det som er bevart av islandske middelalderskrifter, selv om en rekke av de aller mest verdifulle var brakt til Danmark eller Sverige tidligere.

I 1721 ble han professor ihistorie oggeografi, og ble samme år bibliotekar ved universitetsbiblioteket. Hans samler- og forskervirksomhet ble tragisk rammet da København brant i 1728. Nesten alle hans trykte bøker og egenhendige opptegnelser gikk til grunne sammen med en uerstattelig del av de håndskrifter han hadde samlet.

Før sin død testamenterte Árni Magnússon det han hadde av bøker og håndskrifter tilKøbenhavns Universitet. Samlingen er fremdeles bevart i København ogReykjavík som DenArnamagnæanske Samling. Han brukte formuen sin til å opprette etlegat til støtte for studiet av islandske disipliner.

• Arkivsaken
• Håndskriftsaken

• Árni Magnússon i Dansk biografisk leksikon