Symptomene opptrer som regel akutt ellersubakutt i løpet av ett til to døgn med stivhet og smerter i nakken. Smertene kan eventuelt stråle ned mot skuldrene eller opp mot bakhodet, og er ofte ledsaget avhodepine. Symptomene går vanligvis tilbake i løpet av få uker eller måneder, men et fåtall rapportererkroniske smerter.

Ved mistanke om brudd i nakken erCT førstevalg. Ved utstrålende symptomer kan årsaken være en såkalt traumatisk nakkeprolaps, og denne utredes ved hjelp avMR. Dersom det foreligger forhold som tyder på en hjerneskade, utredes pasienten ofte med CT eller MR av hodet.

Ved vedvarende plager utredes mange hos nevrolog, men oftest finnes ingen strukturell skade ved CT eller MR. Enkelte senter i utlandet tilbyr spesielle MR-opptak av nakken for å vurdere leddbåndene i overgangen mellom nakken og hodeskallen, men dette utredningstilbudet er kontroversielt. Forandringer i signaler i leddbånd i nakken kan svært ofte sees hos friske kontrollpasienter og betydningen hos pasienter som har hatt en nakkeskade er derfor høyst usikker.

Råd om tidlig mobilisering og nakkeøvelser på egen hånd er viktig for en god prognose. Bruk av nakkekrage er uheldig dersom det ikke er påvist skjelettskade og frarådes da det øker sjansen for langvarige plager. Det er også viktig å unngå overforbruk av vanedannende smertestillende midler grunnet fare for tilvenning.

Dersom det ikke påvises strukturelle skader, er bevegelse ufarlig og smertene mange opplever bør ufarliggjøres. Engstelse for varig skade har i flere studier vist seg å være en uheldig prognostisk faktor som øker sannsynlighet for kroniske plager.

I en tysk studie med 51 pasienter som ble utsatt for litt skremmende «narrekollisjoner» bakfra fikk 20 prosent smerter i hodet og nakken i tidlig fase og hos seks prosent varte plagene mer enn en måned. En randomisert studie fant at pasienter som sykemeldes i 14 dager og blir fortalt at de bør hvile etter skaden får mer plager enn de som ikke får sykemelding og blir fortalt at de skal bevege seg som normalt.

Forekomsten av kroniske nakkesmerter etter en whiplash skademekanisme varierer også fra land til land. Negativ forventning (noceboeffekten) kan dermed spille en rolle. Nakkeslengskader forstås dermed oftere ut fra en biopsykologisk forklaringsmodell der det fysiske traumet ikke vektlegges spesielt dersom det ikke påvises strukturelle skader.

Korrekt justering av hodestøtten på bilsetet reduserer risikoen for nakkeskader ved påkjørsel bakfra. Mange hodestøtter sitter for lavt slik at de treffer nakken, og ikke bakhodet, når nakken bøyes bakover i forbindelse med påkjørsel.

Forsikringsmessig kan det være vanskelig å bedømme nakkeskader etter bilpåkjørsel, da objektive holdepunkter for skade som regel mangler. Pågående forsikringssak etter skade har i flere studier vist seg å være assosiert med dårligere prognose.

• ryggsøylen
• nakken