vert (biologi)
Vert er enorganisme som gir levested og vanligvis næring til en annen organisme (gjesten). De to organismene kan leve sammen på tre måter:
- i et gjensidig nytteforhold (mutualisme)
- i et forhold hvor den ene snylter på den andre (parasittisme)
- i et forhold hvor verten drar verken nytte eller skade av å leve sammen med den andre organismen (kommensalisme)
Gjesten kalles mer spesifikt for mutualist, parasitt eller kommensal avhengig av hvordan den lever sammen med verten.
Verten skaffer næring eller andre ressurser for gjesten. Gjesten kan leve inni verten (endosymbiont ellerendoparasitt) eller utenpå (ektosymbiont ellerektoparasitt). Ofte er verten større enn gjesten, men det finnes slående eksempler på det motsatte, som for eksempelgjøk (reirparasitt) som legger eggene sine i reir hos mindre fuglearter. Verten kan i mange tilfeller være tilholdssted for organismer som er mye mindre, som for eksempelbakterier ogvirus.
Vektor er et beslektet begrep. Envektor er et levende vesen som overfører en sykdomsfremkallendemikroorganisme, etsmittestoff.
Ulike typer verter
Mellomverter og hovedverter
Parasitten har kattedyr som eneste hovedvert, og katter er derfor reservoaret for smitten. Infiserte katter skiller ut parasitter i avføringen.
Når verten blir negativt påvirket av gjesten, kalles detparasittisme. Parasitter kan leve med og uten vert. De som er avhengige av en vert for å overleve, kallesobligate parasitter. De som ikke er avhengige av en vert for overlevelse, kallesfakultative parasitter. Parasitter kan halivssykluser som inkluderer både mellomverter (også kalt sekundærvert) og hovedvert (også kalt primærvert, definitiv vert, sluttvert). Parasitten kan også tilbringe hele livssyklusen i en vert, eller bare deler av livssyklusen.
Det som skiller en hovedvert fra en mellomvert er at det er i hovedverten det skjerkjønnet formering. Det vil si at hovedverten huser det seksuelt aktive stadiet av parasitten. I hovedverten modnes parasitten, og livssyklusen fullføres.
For eksempel har parasittenToksoplasma gondii flere mulige mellomverter, inkludertgnagere,fugler,sau og menneske, og kan spre seg fra mellomvert til mellomvert. Det er imidlertid kun i hovedverten, som erkatt, at parasitten kan formere seg, og det er fra katt at eggene spres.
Vanligvis befinner en parasitt seg lengre tid i hovedverten sammenlignet med i mellomverten. I mellomverten vokser vanligvis parasitten, og mellomverten kan tjene som envektor slik at parasitten når hovedverten. Mennesket er mellomvert forPlasmodium, som er parasitten som forårsaker sykdommenmalaria, mens hovedverten erAnopheles-myggen. I myggen modnes parasitten, og det foregår kjønnet formering. Etter myggstikk går parasitten inn i blodet hos mennesker, og det skjer ukjønnet formering ileveren, deretter invaderes derøde blodcellene til verten. Myggen, som altså er hovedverten, er vektor for overføring av malaria til mennesket.
Transportverter
Gyrodactylus salaris er rundt en halv millimeter lange og lever parasittisk på laks. Bildet er tatt medsveipelektronmikroskop og deretter fargelagt.
Transportverter er verter som huser umodne stadier av en parasitt. Transportverter fungerer som bærer av parasitten, for eksempel ved at parasitten passerer gjennom fordøyelsessystemet, og spres via avføringen.
Et eksempel på en transportvert erål, som kan spre lakseparasittenGyrodactylus salaris til nye vannområder.Gyrodactylus kan overleve opptil åtte dager i ålen, og ålen kan så overføre parasitten tillaks som er hovedverten.
Reservoarvert
En reservoarvert er en vert som lever i sammen med en parasitt ofte uten at verten tar skade av det. Dette betyr at verten erbærer av etsmittestoff. Parasitten trenger et reservoar for å overleve og formere seg, for så å kunne smitte en mottakelig vert. Et eksempel erflaggermus, som kan være reservoarvert for flere smittestoff som kan føre til sykdom hos mennesket, for eksempelrabies.
Vertsspesifisitet
De fleste parasitter ervertsspesifikke. Det betyr at de kun er i stand til å leve og formere seg i eller på én spesifikkart. Noen parasitter er imidlertid i stand til å infisere flere ulike verter. Disse kan føre til fremvekst av nyezoonotiske sykdommer, som er en viktig helsetrussel. Vertsspesifisitet er et viktig mål på en parasitts potensial til å skifte vert, og derav evne til utvikling av nyeinfeksjonssykdommer.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.