tropesykdommer
Tropesykdommer ersykdommer som hovedsakelig forekommer itropiske ogsubtropiske strøk på kloden. Begrepet «tropesykdommer» er verken entydig eller konstant, men dreier seg hovedsakelig ominfeksjonssykdommer. Enkelte ikke-infeksiøse sykdommer kalles også iblant for tropesykdommer.
Noen av de viktigste infeksiøse tropesykdommene erparasittsykdommer sommalaria,schistosomiasis ogleishmaniasis. Andre viktige tropesykdommer er myggoverførtevirussykdommer somdenguefeber oggulfeber. Globalt forekommende infeksjoner som girdiaré, for eksempelrotavirus ogkryptosporidier, har stor betydning i land i sør og rammer spesielt små barn.
Blant de ikke-smittsomme tropesykdommene regnes ofte sykdommer somunder- og feilernæring. Det finnes også arvelige sykdommer ogkreftsykdommer som er vanligere i tropiske strøk enn itempererte strøk. Andreikke-smittsomme sykdommer somhøyt blodtrykk,hjerteinfarkt,hjerneslag,diabetes ogkreft utgjør en stadig større andel av sykdomsbyrden i tropiske strøk.
Infeksiøse tropesykdommer
Tropesykdommene kan være infeksjonssykdommer som skyldes bådebakterier,virus,sopp ogparasitter. Årsakene til at visse infeksjoner spesielt forekommer i tropiske strøk er flere. Spredning av sykdommen kan skyldes de tropiske klimatiske forholdene i seg selv, men ofte skyldes det flere faktorer som blant annet:
- klimatiske forhold
- dyrearter som er reservoar for ulikemikroorganismer og parasitter
- forekomst avvektorer (bærere sommygg,fluer ogflått) som kan overføre smittsommeagens til mennesker (for eksempelsovesyke)
- levestandard og levemåte
En del såkalte tropesykdommer avspeiler atlevestandarden i deler av den tropiske verden er lav og skjevfordelt. Mange av menneskene som bor i land i sør mangler tilgang til rent vann, fungerende kloakksystemer, kunnskap om helse, helseforebyggende tiltak og tilgang til gode helsetjenester.
Klimatiske forhold er avgjørende for levevilkårene til viktige bærere (vektorer) av infeksjonssykdommer, for eksempel mygg som overfører malaria eller denguefeber.Klimaendringer kan føre til at temperaturen stiger slik at myggen trives bedre i høyere strøk enn tidligere, og økt nedbør vil gjøre at myggen formerer seg lettere. Mygg som kan overføre denguefeber eller andre myggoverførte virusinfeksjoner, ser ut til å ha økende utbredelse iSør-Europa. Det samme er tilfellet med utbredelse av flått som kan være vektor for både bakterier, virus og parasitter. Klimatiske endringer, miljøkatastrofer og menneskeskapte konflikter kan også tvinge både dyr og mennesker på vandring til områder med bedre levekår og ta med seg sykdommer til nye områder. Tett kontakt med dyr – både husdyr og ville dyr – og utilstrekkelig håndtering avdyreekskrementer og slakteavfall øker sjansen for at sykdommer hos dyr overføres til mennesker. Internasjonal handel med for eksempelvannplanter kan bidra til spredning av infeksjonssykdommer eller vektorer som kan overføre infeksjonssykdommer.
Verdens helseorganisasjon (WHO) omtaler vår helse som en del av en større helhet – «én helse» («One Health») – der helsen og tilstanden til både dyr, mennesker og miljø påvirker hverandre og er gjensidig avhengige av hverandre. En av WHOs oppgaver er å følge med på forekomst og utbredelse av smittsomme sykdommer, og foreslå tiltak mot disse overfor myndigheter i verden. WHO utarbeider styringsverktøy for helsemyndigheter og starter kampanjer rettet mot aktuelle eller neglisjerte temaer, for eksempel «One Health Initiative» eller massebehandlingsprogrammer («Mass Drug Administration») for å bekjempe utbredelsen av utvalgte sykdommer. WHO har som et annet eksempel satt spesielt søkelys på såkalteneglisjerte tropesykdommer for å øke kunnskapen, bevisstheten og viljen til å forske og utvikle nye behandlingsmuligheter mot disse sykdommene. For flere klassiske tropesykdommer er det få behandlingsmuligheter, og de som finnes, kan være gamle og beheftet med uheldigebivirkninger.
Helse i videste forstand er også avhengig av fungerende systemer og evne og vilje til god styring. Utover de faktiske styrende myndighetene i enkelte land, er det mange aktører på dette feltet. Det kan dreie seg om multinasjonale, nasjonale og frivillige organisasjoner som er involvert i bistandsarbeid og helsearbeid på flere nivåer, både politisk, organisatorisk og praktisk. Dette er et arbeid som pågår kontinuerlig og som iverksettes ved akutte kriser.
Geografisk fordeling
Mange av de såkalte tropeinfeksjonene gjenspeiler i høy grad etfattigdomsproblem. Noen av sykdommene som i dag faller inn under kategorien tropesykdommer, var tidligere utbredt i tempererte soner. Den økonomiske og sosiale utviklingen i disse sonene har drevet sykdommene tilbake. Et slikt eksempel erlepra, som var et betydelig helseproblem i Norge til langt ut på 1800-tallet. Andre eksempler erkolera,tyfoidfeber ogmalaria som var utbredt i store deler av Europa og USA på 1800-tallet. Tyfoidfeber forekom med jevne mellomrom i Norge fram tilmellomkrigstiden og ble blant annet kaltmelkefeber. Med bedre hygienisk standard og innføringen avpasteurisering av melk i Norge, forekommer nå tyfoidfeber så å si kun som importfeber fra subtropiske og tropiske land.
En klar grenseoppgang mellom tropiske og ikke-tropiske infeksjoner er ikke mulig, og selv omtuberkulose oghiv-infeksjon forårsaker størst problemer i Asia og Afrika, regnes ikke disse infeksjonene blant tropesykdommene. Det samme gjelder for infeksjoner som bakteriellelungebetennelser,influensa,covid-19 og virale diaré-sykdommer som finnes over hele verden, men som får større konsekvenser for mennesker i fattige land. Lepra,brucellose,trakom og enkelterickettsioser er eksempler på bakteriesykdommer som ofte regnes som tropesykdommer. Det samme gjelder bakterielle tarmsykdommer somkolera ogshigellose, men ikke nødvendigvissalmonellose som også forekommer i tempererte strøk inklusive Norge.
Virus, sopp og parasitter
Malariaparasitten overføres med hunnmygg av slektenAnopheles. Anophelesgambiae på bildet, er kjent som en av de mest effektive.
Denguefeber,gulfeber oglassafeber er eksempler på virusinfeksjoner som regnes som tropesykdommer, og det finnes mange virussykdommer som fortrinnsvis finnes i tropiske strøk, hvorav mange ervektoroverførte, for eksempelzikafeber. Mens andre virusinfeksjoner kommer fra dyr, for eksempelrabies. Det finnes også enkelteendemiske soppinfeksjoner (mykoser) som kun finnes i subtropiske og tropiske strøk.
Det er også påfallende mange parasittinfeksjoner som kun finnes i tropiske strøk. Noen parasittinfeksjoner kan forekomme over store områder, mens andre kan ha en svært begrenset geografisk utbredelse.
Malaria er den viktigste av alle tropeinfeksjonene. Det er en parasittsykdom som skyldes en liten parasitt (protozo) som overføres med mygg. Andre protozosykdommer i tropene er for eksempelamøbiasis,leishmaniasis ogtrypanosomiasis. Protozoer som også finnes i mer tempererte strøk, somgiardia og kryptosporidier, er mer utbredt i tropiske strøk.
Ormer
Ormer (helminter) er store parasitter som kan finnes hos alle levende organismer. Sykdommer forårsaket av helminter spiller en mye større rolle i den tropiske delen av verden enn i tempererte områder. Noen eksempler på helmininfeksjoner som har betydelig utbredelse i tropiske områder erschistosomiasis,ekinokokkose,hakeorminfeksjoner,cysticerkose ogfilariasis. Fordi disse sykdommene har sin utbredelse og forårsaker helseproblemer og død i kapitalfattige deler av verden, har satsingen på utvikling av medikamenter og vaksiner mot disse sykdommene vært beskjeden. Verdens helseorganisasjon (WHO) har laget massebehandlingsprogrammer mot flere av disse parasittene. Likevel har ikke dette blitt tilgjengelig for alle i endemiske land ennå på grunn av underutviklede helsesystemer og ressursmangel i noen av de landene der dette trengs.
Forekomsten av noen av disse parasittene har gått ned i land som har innført kontrollprogram og gjentatt massebehandling. Noen ressurssterke land har lykkes med å bli kvitt noen parasitter for eksempel ved å tilsette et parasittmiddel i vanlig salt. Sykdommendracunculiasis (Guinea-orm ellermedinaorm) er langt på vei utryddet. For andre sykdommer, blant annet malaria, har myndighetene i noen land distribuert impregnerte myggnett til å ha over sengen om natten og massebehandlet gravide og skolebarn. Massebehandling eller mer målrettet forebyggende behandling er også aktuelt for noen bakteriesykdommer som trakom, latent tuberkulose og lepra. Der husdyr er sentrale i ormenes livssyklus, som for eksempel for grisebendelorm som kan forårsakecysticerkose, har man introdusert envaksine til gris mot denne ormen. Vaksinasjon av dyr er viktig i bekjempelsen av andre infeksjoner (enn parasittsykdommer) som kan spres til mennesker, for eksempelrabies.
Ikke-infeksiøse tropesykdommer
Noen sykdommer som ikke er infeksiøse regnes også i noen sammenhenger med blant tropesykdommene. Dette gjelder for eksempel sykdommer som skyldesunderernæring og feilernæring. Disse fører til mangelsykdommer av ulike slag, som igjen disponerer for infeksjonssykdommer.
Ernæringssykdommer
Kwashiorkor og marasmus (marasme) er sykdommer som skyldes under- og feilernæring. Disse forekommer særlig blant barn i den tropiske verden.Vitamin A-mangel er et eksempel påvitaminmangelsykdom som er utbredt og gir symptomer fra hud, øyne og nervesystem. Hovedgrunnen til at slike sykdommer kan være utbredt i tropene, er fattigdom og lav materiell levestandard. Ensidig kosthold på grunnlag av tradisjoner og manglende ernæringskunnskap spiller også en rolle.
Arvelige sykdommer og kreft
Det finnes også arvelige sykdommer som særlig forekommer blant befolkningen i enkelte tropiske områder. Dette gjelder for eksempel sykdommensigdcelleanemi, som er utbredt over store deler av Afrika og i mindre områder av Asia. Videre er det også kreftformer som har særlig høy forekomst i enkelte tropiske områder, dels som følge av kroniske infeksjoner, for eksempelblærekreft på grunn avschistosomiasis, og hepatocellulært karsinom (leverkreft) som resultat av kronisk hepatitt B- eller C-infeksjon (sehepatitt).
Utdannelse innen tropemedisin
Hvert år kommer det en rekke pasienter til Norge med ulike tropesykdommer, deriblant om lag 100 malariapasienter. Ekspertise som kan diagnostisere og behandle pasienter med slike eksotiske infeksjoner finnes først og fremst ved sykehus med spesialister i infeksjonssykdommer.Oslo universitetssykehus, avdeling Ullevål, ogHaukeland universitetssykehus i Bergen har egne kompetansetjenester for tropesykdommer.
Tropemedisin er en egen gren av spesialiteten infeksjonsmedisin for leger i Norge, og for å kunne bli spesialist i infeksjonssykdommer anbefales spesifikke kurs og en egen eksamen i tropemedisin. Det finnes også internasjonale kurs i tropemedisin for helsearbeidere som ønsker å jobbe med dette, og organisasjoner somLeger Uten Grenser,Røde Kors ogNorsk Folkehjelp med flere anbefaler gjerne et slikt kurs før man kan jobbe for dem.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.