Hos alle mennesker forekommer det normalt en såkalt fysiologisk tremor som holder seg uforandret uten å innvirke særlig på kroppens bevegelser. Denne kan forverres ved stress, etter fysisk aktivitet eller ved inntak avmedikamenter ogrusmidler.

Det er vanlig å skille mellomhviletremor og aksjonstremor: hviletremor sees når kroppen er i hvile, uten bevegelser, mens aksjonstremor sees som skjelving når armer og ben er i aktivitet eller holder en bestemt stilling.

Hviletremor er typisk vedParkinsons sykdom.

Aksjonstremor kan sees når armer eller ben aktivt holdes i en bestemt stilling (stillingstremor eller postural tremor), eller ved viljestyrte bevegelser når man nærmer seg målet (intensjonstremor).

Tremor kan ha mange ulike årsaker, men ofte finner ikke legen årsaken til tremor og den kalles da isolert tremor. Den vanligste formen for isolert tremor er essentiell tremor. Dette er en tremor som rammerhendene spesielt. Symptomene pleier å være like mye på høyre og venstre side. I tillegg kan mange også få litt tremor i nakken/hodet og denne kalles da hodetremor. Essentiell tremor er oftest en type aksjonstremor.

Tremor kan være et sykdomstegn ved sykdom som rammer hjernensbasalganglier ellerlillehjernen eller forbindelser mellom disse. Tremor forekommer også ved sykdommer iskjoldbruskkjertelen, som for eksempelhypertyreose, ved kroniskalkoholisme og ved enkelteforgiftninger, blant annet medkvikksølv.

Tremor kan i noen tilfeller opptre som en arvelig tilstand (hereditær/arvelig essensiell tremor).

Tremor vedParkinsons sykdom kan behandles medlevodopa. Behandling medbetablokkere kan ha gunstig virkning på noen former for aksjonstremor. Ved tremor lokalisert til nakken kan behandling medbotulinumtoksin forsøkes i utvalgte muskler. Andre medisiner som virker på hemmende signalsubstanser i hjernen kan forsøkes ved plagsom tremor. Ved uttalt tremor børdyp hjernestimulering vurderes. Ialderdommen opptrer av og til tremor, såkalt senil tremor.

• musklene
• basalgangliene
• Parkinsons sykdom