Choriontotter(villi placentae) er trekronelignende forgreninger av navlesnorkarene imorkaken. Disse tottene er kledd med ettrofoblastlag. Forgreningene bringer morens blod, som strømmer i det intervilløse rommet, i kontakt med fosterets blodkar, slik at stoffer av forskjellig slag (for eksempel oksygen og næringsstoffer) kan utveksles.

Tarmtotter(villi intestinales) forekommer i heletynntarmen. De er 0,2–1,2 millimeter lange (størst iduodenum ogjejunum) og tjener til økt opptak av næringsstoffer fra tarminnholdet. Tarmtottene er kledd medsylinderepitel med et sentraltchylus-kar (tottesinus). Mellom dette og epitelet er det et nettverk med blodårer. Fibre avglatt muskulatur strekker seg fra tarmveggen (lamina muscularis mucosae) og inn i tottene, slik at disse kan trekke seg sammen og tømme innholdet av tottesinus.

Plexus chorioideus-totter er betegnelsen på en forgrenet overflate på et kapillarnett i hjernens væskehulrom (ventrikler). Disse tottene er kledd medependym. De utfører en regulert transport av vann og oppløste stoffer fra blodet og ut ihjernevæsken i ventrikkelrommet. De representerer dermed en blod-cerebrospinalvæskebarriere ihjernen.

Overhudens(epidermis) uregelmessige papillelag mot den underliggende lærhuden (dermis) omtales ofte som «totter». Papillene bidrar til å forsterke den mekaniske sammenhengen mellom de to hudlagene, samtidig som de muliggjør en viss formforandring og/eller strekking avhuden, uten at denne kontakten brytes.

• graviditet
• morkaken
• tarmen
• hjernen
• huden