Tonus er den normale spenningstilstanden somvev befinner seg i.

Organer som inneholdermuskelceller (for eksempel skjelettmuskulatur,magesekk,urinblære ogblodårer) er sjelden helt avslappet, selv når de ikke er i aktivitet. Graden av spenning ellerkontraksjon som finnes i grunntilstanden eller i «hvile» i disse organene kallestonus. Den kan være forskjellig fra menneske til menneske, men også endre seg hos den enkelte, både aldersmessig og under psykiske eller kroppslige påkjenninger.Musklenes tonus kan bidra til å styre vår «holdning» (hvordan vi «holder» de enkelte kroppsdelene i ro). Eksempelvis vil en avslappet, nedhengendehånd ha litt bøydefingre, fordi vi har flere og kraftigere bøyemuskler (med til sammen større tonus) enn strekkemuskler.

Når muskelcellene trekker seg sammen, øker spenningen (tonus) i organene. I skjelettmuskulaturen skjer dette når musklene brukes i forbindelse med bevegelse. Iinnvollene ogblodårene skjer dette ved at deglatte muskelcellene i veggene øker tonus i forbindelse medfordøyelsesarbeid, vannlatning eller blodtrykksøkning. Dette skylder endringer i deautonome nervenes tonus (sympathicustonus eller parasympathicustonus) ved at deres nervesignaler til organene endres ubevisst.

Ved enkelte sykdommer eller skader isentralnervesystemet, for eksempelhjerneslag ellerParkinsons sykdom, er muskeltonus ofte unormal (sterk eller svak).